ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse
MC-avisa

Slovakia på kryss og tvers, del 1

Det er gått et halvt år siden vi suste rundt på Lycien-veien i Tyrkia. Nå var det endelig tid for ferie med «Arkitekten» igjen. Endelig skulle jeg få oppleve Slovakia på motorsykkel, og det med det beste reisefølge jeg vet. Denne turen skal vi forsøke å formidle gjennom fire artikler, eller kanskje fem, vi får se.

MC-avisa
MC-avisa

Publisert:

Sist oppdatert: 13.07.2022 kl 11:47

ANNONSE
Annonse

Tekst og foto: Kyrre Hagen.

Forberedelsene

Jo da, vi hadde bestemt oss for Slovakia, men begge hadde alt for mye å gjøre på jobb inn mot ferien, til at det ble noe planlegging. Ofte er dette det aller beste grunnlaget for en vellykket tur. Når ingen ting er forventet, blir dagene det de blir, og det meste blir oppturer. «Vi» er i denne sammenhengen undertegnede og Arkitekten, eller Lenka som hun heter. I tillegg til å være arkitekt er ihuga motorsyklist – og hun på vei til å bli en habil MC-fotograf.

[Video mangler etter import...]

Flybilletter hadde vi i hvert fall skaffet oss, for det å bruke halve sommerferien på motorveier var uaktuelt. Sykler var også i boks. Arkitekten som er Slovaker hadde kontakter, og to stk. Hondaer sto og ventet på oss i Presov i Øst-Slovakia. Ruta ble til på kjøkkenet i leiligheten i Kosice. Her har Arkitekten arvet en leilighet helt autentisk fra kommunisttiden. Kompisene til Arkitekten var heldigvis uvitende om undertegnedes «bruk» av motorsykler. Hadde de vært det, hadde nok syklene i stedet fått en ekstra hengelås på utsiden av garasjen.

Ut på tur

Ruta var satt, og før vi hadde rukket å begynne på den, kom de første forandringene. Arkitekten hadde fått med seg at to av hennes venner var i Trebisov, og dermed skulle vi plutselig dit. Men litt MC måtte vi jo kjøre. Arkitekten hadde i tillegg avtalt med familien at vi skulle komme innom etter at syklene var hentet, og dermed var vi omtrent tilbake til start, før vi hadde begynt. Litt kjøring ble det heldigvis, og en hyggelig kveld, der jeg ikke forsto et kvekk av hva som ble pratet om, ikke om vi fikk mat, og ikke peiling på hvor vi skulle bo, men bo skulle vi. På et spa-hotell skulle det vise seg. Dessverre utenfor spa-fasilitetenes åpningstid.

[Video mangler etter import...]

Dag nummer to ble litt mer ordentlig

Vi kom omsider i gang med kjøringa, og før jeg viste ordet av det var vi i Ungarn. Et herlig landskap ble passert. Det eneste problemet mitt var at NT750X-en jeg kjørte nok var konstruert for langt kortere personer enn meg. I hvert fall noen med kortere ben. Løsningen ble å lage en pute av regntøyet jeg hadde lånt av Amaro, eieren av den ene sykkelen. (Regntøyet mitt er gjenglemt i Norge.) Puta ble helt perfekt, og plutselig var kjøringen igjen en sann glede, med blodsirkulasjonen gjenopprettet i begge ben.

Utpå dagen begynte det uheldigvis å regne. Dilemmaet ble da om jeg skulle sitte på regntøyet, eller å ha det på meg. Vi søkte ly for regnet i et bussoverbygg som var fylt av sigøynere. Jeg er fremdeles litt usikker på hvem som ble mest overrasket når jeg kom inn i sykkelskuret i ca. 50 km/t. Sigøynerne trodde nok sin siste time var kommet, og jeg trodde skuret var tomt. De hoppa i hvert fall opp på benken. Motvillig kom regntøyet på, selv om jeg alt var gjennomvåt. Under denne seansen oppdaget jeg at Amaro er ca. 50 cm kortere enn meg, så 25 cm av både armer og bein forble uten regntøy.

Grønne tunneler

Dagens siste etappe ble uten regn, og gjennom en fantastisk skog. Dette var som å kjøre gjennom en sammenhengende grønn tunnel, som slynget seg opp og ned fjellsidene i herlige serpentinersvinger. Skogen her var helt fantastisk, og trærne var ca. 25 meter høye og med så tette trekroner at de fullstendig kveler annen vegetasjon. Gjennom dette landskapet får jeg assosiasjoner til Robin Hood og Sherwoodskogen. Det er helt magisk, og gjennom det tette løvverket slippes sollyset inn gjennom noen ganske tynne striper.

Nattens overnatting er på Betliar castello. Vi bor ikke på slottet, men på en av campinghyttene som har overlevet etter kommunisttiden. Madrasser harde som planker, men med varmt vann på toalettet ca. 100 meter unna, men hva gjør vel det når det koster 14 euro inklusivt sengetøy, utvask og parkering?

Følg med om et par dager, da har nok Arkitekten sørget for at vi er enda lengre vest i Slovakia.

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse