Tidlig sesongstart på Østlandet
For artikkelforfatteren er det rekordtidlig sesongstart i år. Den snøfattige vinteren her i Østlandsområdet førte til at jeg kunne ta min første kjøretur allerede 21. mars. Tekst og foto: Jarl Hole. I år har jeg fulgt et av de mange gode rådene til min venn Arne Paulsen: «Ha aldri mindre enn tre kjøreklare sykler». Da kan man ifølge Arne ha en sykkel på verksted, en i grøfta og den tredje til å kjøre på. Med andre ord blir man aldri tom for motorsykkel. Som kjent var og er Arne Paulsen en «
Publisert: 30.03.2020 kl 15:37
For artikkelforfatteren er det rekordtidlig sesongstart i år. Den snøfattige vinteren her i Østlandsområdet førte til at jeg kunne ta min første kjøretur allerede 21. mars.
Tekst og foto: Jarl Hole.
I år har jeg fulgt et av de mange gode rådene til min venn Arne Paulsen: «Ha aldri mindre enn tre kjøreklare sykler». Da kan man ifølge Arne ha en sykkel på verksted, en i grøfta og den tredje til å kjøre på. Med andre ord blir man aldri tom for motorsykkel.
Som kjent var og er Arne Paulsen en «Jawa-mann» og hadde visstnok i en periode henimot 13 Jawaer stående klar til innsats. Akkurat der er ikke jeg. Stallen min for sesongen 2020 består av en BMW K 1600 GTL, en MV-Agusta RC Turismo Veloce 800 og en Indian FTR 1200 S. Da har jeg en sykkel for de lange turene, en for de korte turene og en til kveldsbruk. Jeg erkjenner at det er litt i overkant. Problemet mitt er at jeg har vært hekta på motorsykkel siden jeg i 12-årsalderen begynte å abonnere på den engelske avisen «Motor Cycle». Det er så innmari mange stilige motorsykler, og når man først har skaffet seg en, er det vanskelig å selge den igjen fordi man har fått et personlig forhold til den. Så det får stå sin prøve, men flere enn tre blir det ikke – tror jeg.
Moro med motorsykkel midt på 30-tallet. Både kjøreutstyr, motorsykkel og ikke minst veiene våre har utviklet seg kraftig siden den gangen. Sykkelen er av merket FN. Herren til venstre på bildet er faren til Arne Paulsen. (Foto: Arne Paulsens arkiv.)
En annen ting som opptar meg er trafikksikkerhet for oss motorsyklister. Det er ikke farlig å kjøre motorsykkel, men det er forbundet med en større risiko enn de fleste andre kjøretøy bortsett fra jagerfly. Denne risikoen kan vi få ned på et akseptabelt nivå ved å bruke hjelm og annet sikkerhetsutstyr, tilpasse hastigheten etter skilt og kjøreforhold, ha førerkort og ikke kjøre i ruspåvirket tilstand. Om du i tillegg deltar på et eller flere førerutviklingskurs, er du godt forspent til å takle alle utfordringene ute på landeveien.
Hastighet står sentralt når vi kjører motorsykkel. Det er vel ikke noe annet kjøretøy som har så mange myter om hastighet å streve med. Ta en titt på nedstående tabell:
Tabellen viser at ved 80 km/t har du tilbakelagt hele 22,2 m før du reagerer og at du tilbakelegger ytterligere 32,0 m til før du stopper og da har du totalt tilbakelagt 54,2 m. Et viktig poeng du legger merke til ved å studere tabellen, er at bremselengden øker med kvadratet av fartsendringen. Ligger du i 50 km/t og fordobler farten til 100 km/t, firedobler du bremselengden. Med andre ord, bremselengden er 12,5 m ved en fart på 50 km/t, men hele 50,0 m (12,5 x 4) ved en fart på 100 km/t. Noe å tenke på!
Det nytter ikke å skylde på bilistene, de fleste av ulykkene står vi motorsyklister for selv. 14 av fjorårets dødsulykker med motorsykkel var såkalte singelulykker hvor føreren ble funnet ute i terrenget. Det er grunn til å tro at mange av singelulykkene skyldes for høy hastighet.
Så med andre ord, den beste strategien foran årets sesong er å slakke på gassen. Motorsykkel er et fantastisk kjøretøy med høy moro-faktor, men du skal hjem hver gang.