ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse
MC-avisa

Slovakia på kryss og tvers, del 5

Vi er på tur i Slovakia. Hjemlandet til «Arkitekten». Turen har gått gjennom sentral og øst Slovakia, litt innom Ungarn, og Polen. Målet var å se og lære litt om landet. Dette skulle vi forsøke å formidle gjennom fire til fem artikler, men allerede nå kan vi røpe at det blir en sjette artikkel som oppsummerer turen.

MC-avisa
MC-avisa

Publisert:

Sist oppdatert: 26.07.2022 kl 23:29

ANNONSE
Annonse

Tekst: Kyrre Hagen. Foto Lenka Leginova og Kyrre Hagen.

Turen vår har tatt oss gjennom Slovakias grønne tuneller, og rundt i Tatrafjellene som er den høyeste delen av Karpatene, med topper opp på 2600 moh. Nå tar vi fatt på de siste to dagene gjennom øst-Slovakia, og vi tar faktisk turen innom Ukraina.

Vi spiser frokost med bestemor på 95, som fremdeles synes syklene våre er veldig store. Arkitekten kjører en Honda CB 500 X og jeg en Honda NC 750 X. Syklene har forresten vært ypperlige til denne turen med god lastekapasitet, og lavt bensinforbruk. Etter at jeg fikk laget en sittepute på 750en har jeg hatt det komfortabelt.

Bildene av Marilyn Monroe er noen de mest kjente bildene til Warhol.

Andy Warhol:

“First target” denne dagen er Andy Warhol museet i Medzilaborce https://goo.gl/maps/Ye9NdsA3YBiUQptUA . Andy Warhol er vel den mest kjente Slovaker av alle, til og med mere kjent enn syklisten Peter Sagan. Selv om Warhol er født i USA var begge hans foreldre rusinske immigranter – fra en minoritet i øst-Slovakia. Andy var en ledende skikkelse blant 1960-årenes popkunstnere, og regnes i dag som en av 1900-tallets mest betydningsfulle kunstnere. Warhols mor var også en kunstner, selv om hun aldri kunne leve av det, var hun en viktig inspirasjonskilde for Andy i barndommen. Andy Warhol gjorde inntrykk i New York, der han spaserte rundt med hvit parykk, og en utslått paraply uten stoff. Hans verker har oppnådd noen av de høyeste salgssummene i hele kunsthistorien. Maleriet Eight Elvises ble i 2008 solgt for over 100 millioner dollar.

Lokale attraksjoner:
Turen vår går videre på fine svingete veier mot nasjonalparken i Poloniny https://g.page/nppoloniny?share . Her er skogen helt fredet, og det betyr et rikt dyreliv. Vi har i det hele tatt sett en god del ville dyr på reisen vår, som hjort, rådyr, hauker og ørner. Når vi skal opp til en vannkilde for å innta medbrakt lunsj, hopper en hare foran oss på veien et godt stykke. I disse områdene finnes i tillegg mye bjørn og ulv. Bjørnestammen i Slovakia er faktisk blitt så stor at den er et problem. Hvert år oppstår situasjoner der bjørner føler seg truet, med alvorlige konsekvenser til følge. Jeg nevnte vannkilder! I Slovakia finnes mange vannkilder rike på ulike mineraler. Vannet vi drikker til lunsj inneholder mye jern. Arkitekten elsker dette, men jeg kan styre meg for lukten av svovel og annet. Vi stopper også ved den gresk-katolske trekirken i Topola som ble bygget rundt år 1700. Rundt 50 sånne gamle kirker finnes igjen rundt i Slovakia. Dette er ikke stavkirker, men de er av laftet tømmer.

Langs Ukrainas grense:
Vi er inne i en dal som egentlig ikke har noe vei ut, men Arkitekten vet om en gammel gjengrodd vei (566) fra Ulič til Ruská Volová. Denne går langs den ukrainske grensen. Vi ser over til Ukraina, og er noen steder helt på grensen. De slovakiske grensevaktene har tårn her hvor grensa er aller nærmest. Veien er så dårlig og dette er på grensen for hva som er behagelig med syklene våre, men en skikkelig fin opplevelse ble det. Vegetasjonen er tett, men åpner for utsikt i partier. Rundt en sving letter en ørn bare noen få meter foran oss. Det hele er en flott naturopplevelse.

Vi følger en spennende gammel vei langs Ukrainas grenser.

Inn i Ukraina:
Vi kjører innom grensestasjonen mot Ukraina, og snakker med grensevaktene på Slovakisk side. De forteller oss at det er ganske uproblematisk å passere. Vi har lagt opp ei rute som er litt innom Ukraina, og bestemmer oss etter hvert for å prøve. Den største forskjellen på Arkitekten og meg er at hun er oppvokst under kommunismen, og vant til at det alltid er masse regler. Både de du vet om, og mange du ikke vet om. Hun er vant til å passe seg for det meste, noe som resulterer i at hun blant annet alltid ser seg veldig godt for i veikryss før hun kjører over, og da mener jeg virkelig nøye. Jeg er som Normann vant til at det meste bare ordner seg. Etter at pass, vognkort og bagasje er sjekket, tror jeg at det bare er å kjøre inn på Ukrainsk side. Dermed har jeg klart å faktisk lure Arkitekten ulovlig over grensa. Passene våre er allerede sjekket av ukrainsk politi, da en Slovakisk politimann kommer rasende etter oss. Det vil si mest rasende på Arkitekten, som kan språket. Siden han må være rasende på meg på engelsk, roer det hele seg ganske raskt. Så begynner neste problem på ukrainsk side. Det er at syklene ikke er våre. Vi mangler fullmakt for å ta dem inn i landet. Grensevaktene lurer også litt på hva vi vil inn i Ukraina å gjøre. Vi svarer som sant er at vi aldri har vært i Ukraina før, og at veien vi ønsker å kjøre ligger langt unna krigsområdene. Grensevaktene er MC-interesserte, og bestemmer seg for å slippe oss gjennom, og vipps er vi på ukrainsk side av grensa, og suser innover i landet.

På borgen i Nevytske, får vi en interessant samtale med en Ukrainer. Dette gjør inntrykk.

Det er en merkelig stemming i dette landet. Overalt henger det ukrainske flagg, og ingen utenlandsregistrerte kjøretøy er å se noe sted. Selv om vi var veldig langt unna frontlinjene hører vi alarmene som varsler hele landet om angrep. Landet fungerer imidlertid, og folk gjør sine vanlige gjøremål. Mange bensinstasjoner er imidlertid tomme, men vi har drivstoff nok til vår lille tur innom landet.

Vi kjører opp på borgen i Nevytske. Her kommer vi i kontakt med en ung Ukrainer som har klatret opp på toppen av en høy vegg på borgen. Når jeg spør han om hvordan det er i landet nå etter krigsutbruddet svarer han, noe uventende for oss, at det ikke er mye forskjell. Denne situasjonen har ikke vært uventet, konflikten har pågått i 30 år. Vi får en interessant samtale med den unge mannen, og noe å tenke på.

To timer på grensen:
Vi krysser grensen til Slovakia igjen i Uzjhorod. Her er det mere trafikk, og kontrollen er nøye. All bagasje åpnes, og papirene sjekkes flere ganger av flere personer på begge sider. Vi får ingen spørsmål om hvorfor vi vil ut av Ukraina igjen. Etter to timer er vi imidlertid klarert til å kunne kjøre inn i Slovakia igjen.

Siste kjøredag:
Vi har overnattet på en cowboy-inspirert campingplass, ikke langt fra grensen. Det ble sent, og det var mørkt når vi kom inn i Slovakia. Vi passerte rådyr som sto i veikanten når vi kjørte, uten at Arkitekten merket dette. Vel fremme inntok vi hver vår ukrainske øl på terrassen under en fantastisk stjernehimmel. I dette området er det ingen utelys, og himmelen var helt magisk. Nå på morgenen stikker en hest hodet inn på den overbygde terrassen på hytta vår.

Returen vår i dag går innom Slovakias laveste punkt på 94,3 meter over havet https://goo.gl/maps/ZXWmzoEVuQddUaxD8 , og gjennom vinområdene i Tokaj, før vi leverer syklene i Presov.

Som vi røpte i begynnelsen av artikkelen blir det en siste og sjette artikkel, der vi oppsummerer litt inntrykk og fakta fra turen. Følg med.

Vi avslutter turen på Slovakias laveste punkt 94,3 meter over havet.

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse