Tyrkisk MC-hjul – del 2: Julenissen er fra Tyrkia



Vi er på motorsykkeltur i Tyrkia. Skiutstyret er byttet ut med kjøreklær og julesangene med hyl fra minaretene. Julen skal tilbringes på to hjul, og vi satser på solskinn og fine kjøredager. Jeg på en gammel kostemalt lilla XT660 og «Arkitekten» på en splitter ny CRF250 Rally. Nå gjelder det å holde seg langt unna Syria, samt å ikke fornærme Erduan (innlagt skrivefeil, så han ikke kan Google oss).


Tekst: Kyrre Hagen.

Foto: Lenka Leginova og Kyrre Hagen.


Tyrkerne er noen tøffinger. De holder ut i 40 grader på sommeren, men om vinteren rusler de rundt i 10–15 grader inne som ute, her finnes det ingen varmeovner. Og om natten blir det kaldere. Vi har forberedt oss på å holde oss langs kysten, for i høyden er det snø. Tykt tøy er likevel ikke dumt, for det er kjølig fra morgenen. Omtrent som en norsk vårdag på MC.



Vi fikk noen tips fra utleieren, og etter en tidlig frokost var vi klare for dagens kjøreetappe. I dag skulle vi finne ut hvor julenissen kommer fra, eller for å være mer spesifikk: St. Nikolaus. Området vi kjører i var på den tiden Nikolaus ble født en del av Hellas. Dette var i år 280. Nikolaus var fra velstående familie, og han ble etter hvert Biskop i Myra, byen som i dag heter Demre. Vi kjører ute langs kysten, og veiene er fantastiske. De snor seg langs havet som har tært på landskapet i millioner av år og vasket kalken ut av fjellet. Været er helt nydelig.



Vi ankommer Demre, og finner etter hvert St. Nikolaus kirke. Denne er anlagt på 700-tallet, som en hyllest til Nikolaus. Den eldste delen av kirken er altså over 1200 år gammel. Kirken ble «gjenfunnet» og gravd frem igjen på 1800-tallet av den russiske tsaren Nikolay. Vi rusler rundt i det som er igjen av kirken. Det er imponerende å være inn i en så gammel bygning.



St. Nikolaus

St. Nikolaus ble kjent for å hjelpe andre. Den mest kjente sagnet er nok den om de tre jomfruene: Faren til de tre jentene hadde mista formuen sin og hadde ikke råd til medgift. Han var så desperat at han ville selge jentene til prostitusjon. Den unge presten fikk høre om dette, og i skjul av mørket kasta han en sekk med gull gjennom vinduet til jentene. Kort tid etterpå ble den første jenta godt gift. Nikolaus gjentok det hele for den andre jenta, men tredje gangen la faren seg på lur for å kunne takke velgjøreren til familien. En variant av legenden forteller at han derfor kasta pengesekken gjennom pipa for å ikke bli oppdaget. Den tredje jenta hadde hengt opp strømpene sine ved glørne for at de skulle tørke, og i en av dem falt pengegaven.



Det går mange historier om at St. Nikolaus hjalp folk som var kommet i problemer, og han gav ofte av sin egen formue. I mange land feires fremdeles St. Nikolaus som nissen som kommer med gaver. Sankt Nikolaus ble et viktig navn i den katolske kirken, men også fordi han var de sjøfarendes skytshelgen, overlevde navnet hans i det protestantiske Nederland, der han heter Sinterklaas. Nederlandske utvandrere tok tradisjonen med til USA på 1800-tallet, og der ble han til den Santa Claus som vi kjenner i dag.



Caravola, den sunkne by

Vi kjører videre, og kommer snart til Kekova, ei øy på utsiden av fastlandet. Vi har bestemt oss for å ta det rolig i dag, og Arkitekten har lyst på en båttur. Her finnes visstnok en by som er sunket i havet mellom fastlandet og Kekova, og bygninger er jo for arkitekter, selv om de altså ligger under vann. Vi må finne båt og mannskap, og det er lettere enn vi skulle trodd, for plutselig er vi shanghaiet av en kar som har båter i alle størrelser. Det er med andre ord bare å velge hvor stor båt vi vil ha.



Arkitekten er godtroende og biter på prisen som blir presentert. Men nei, vi er jo i Tyrkia, og da må det prutes. Snart er vi nede i passende beløp, noe kapteinen er kjempefornøyd med, og vi legger ut på bøljan blå. Vi har kjøpt med oss mat på kaia, og rigger oss til bakpå skuta vi endte opp med. Det lå ifølge kapteinen over 2500 hus her ute. Langs kanten av Kekova og langs øyene på innsiden ser vi ruinrestene av byen, som forsvant i et jordskjelv en gang på det andre århundret.



Proforma ekteskap

Etter båtturen venter igjen noen fine motorsykkelveier på oss. Vi sikter oss inn på byen Kas, og har funnet et hotell på nettet som ser greit ut. Det eneste er at man må fremlegge vigselsattest som bevis på at man er gift dersom man skal dele dobbeltseng. Arkitekten, som er en skikkelig «romantiker» mener i tilfelle at vi får inngå et proformaekteskap om nødvendig, bare for turen. Kas er en flott by, og vi rekker en kald pils på takterrassen med fantastisk utsikt over byen før sola går ned. Ekteskap ble ikke nødvendig.


I kveld har vi tatt turen opp i noen gravhuler hugget ut i fjellet. Ganske spennende i mørket. Dagens kjøreetappe ble drøye 100 km, ikke så mye, men mye fine veier. I morgen blir det nok mer kjøring.

Annonseinnhold
MC-OSLO-webbanner-198x198-jan22.jpg
Desmodromene-nettbanner-apr22_2.jpg
Team Bergen feb22.png
Rovik-web-banner-apr21-lo.jpg
Annonse web 198x300 Quad lock.png
Halvarssons_Mcavis_198x198px.jpg
OnlineMC_NY_2021.png
Annonseinnhold
724x66-Suzuki_GSX-S1000R-feb22.jpg
AMD Banner-mca-mar22.jpg
Banner-mca-sep21.jpg
Dainese Banner-mca-feb21.jpg
Banner-mca-mai22_724x66-pix.jpg