Tyrkisk MC-hjul – del 1: Avreise



Julen 2020 ble i NORGE. Er du en skikkelig motorsyklist helt uten forpliktelser – foruten kjæresten din som også er motorsyklist – er det jo ingen vits i å fortsette med det. Det er jo rett og slett bare å ta henne med!


Tekst: Kyrre Hagen.

Foto: Lenka Leginova og Kyrre Hagen.


Vi ville til et land hvor vi kunne kjøre i romjulen selv om det pågår en pandemi. Julen er jo som regel en god anledning til en lang tur uten å måtte ta så mange feriedager, unntatt i år da. På grunn av Covid-situasjonen rundt i verden var Sør-Amerika, Afrika og Asia utelukket. Dette er aktuelle kontinent på denne årstiden, da det som regel kan være ganske godt og varmt der. Nei, i år får vi holde oss i Europa, og da kom raskt fire alternativer opp. Vi landet til slutt på Tyrkia. Vi får prøve å ikke forville oss for nære den syriske grensen, og satse på at vi ikke på noen måte fornærmer Erduan.



Som leserne nå har fått med seg er jeg ikke alene. La meg presentere henne like godt først som sist; hun heter Lenka og er i likhet med meg både en eventyrer og en ivrig motorsyklist. Faktisk så ivrig eventyrer at hun reiste fra Slovakia til Norge i 2003. Etter hvert ble turene hit flere, og da hun var nyutdannet arkitekt, flyttet hun likeså godt hit, og hun har bodd her siden. Lenka er en akademiker og har et ikke så lite snev av det jeg kaller yrkes-aspergers. Hun er en perfeksjonist og nerd, og jeg vil i artiklene videre kalle henne “arkitekten”.



Det å reise med fly i disse tider er ikke bare bare. Arkitekten måtte laste opp slovakisk pass, med norsk koronasertifikat, og det likte Norwegian dårlig. Det var bare å stå opp nesten før du hadde lagt deg, for å ordne alt opp på Gardermoen. Når det var gjort var det faktisk ikke mer enn 3 timer til flyet gikk, og arkitekten mente vi hadde vært ute i akkurat passe tid.



Boarding, flytur og migrasjon gikk smertefritt, og plutselig hadde vi tyrkisk jord under føttene. Vi kjøpte tyrkiske SIM-kort til telefonene, og i ankomsthallen tok Mr. Zafer oss imot og kjørte oss til utleveringsstedet, der motorsyklene ventet på oss. Arkitekten hadde bestemt seg for en Honda CRF250 Rally, og jeg hadde valgt en Yamaha XT660. Hondaen var ny, mens min min var en kostemalt lilla 2005-modell med 93.000 km på telleren. Begge syklene var imidlertid i OK stand og duganes til formålet, så når alt var lastet opp, kastet vi oss ut i Antalyas trafikkerte gater.



Trafikkbildet i Tyrkia er mildt sagt annerledes. Fartsgrensen er ikke til å forstå. Selv om en fartsgrense er oppgitt, gjelder den ikke nødvendigvis for motorsykler. Den er ofte 10 km i timen lavere. Se vedlagte tabell, og se om du forstår den? Til tross for at politiet er overalt, kjører tyrkerne som idioter. Det vil si noen av dem. Andre kjører i hastigheter som er halvparten av fartsgrensen. Det hele er fullstendig uforutsigbart. Til å passe på dette er politiet og fartskameraer på plass over alt, og der det ikke er politi, er det papp-politi: Store plater dekorert som uniformerte politibiler, og med blålys på taket som er drevet av solcellepaneler. Fascinerende.



Det ble 125 km på MC i dag. Ikke dårlig når dagen startet kl. 03.00 på morgenen. Vi har kommet til byen Fenike. I morgen får vi se hvor turen går.

Annonseinnhold
MC-OSLO-webbanner-198x198-jan22.jpg
Desmodromene-nettbanner-apr22_2.jpg
Team Bergen feb22.png
Rovik-web-banner-apr21-lo.jpg
Annonse web 198x300 Quad lock.png
Halvarssons_Mcavis_198x198px.jpg
OnlineMC_NY_2021.png
Annonseinnhold
724x66-Suzuki_GSX-S1000R-feb22.jpg
AMD Banner-mca-mar22.jpg
Banner-mca-sep21.jpg
Dainese Banner-mca-feb21.jpg
Banner-mca-mai22_724x66-pix.jpg