Prøvekjøring av Zero SR/F – et herlig skremmeskudd fra fremtiden



Lidenskapen for motorsykkel kan handle om så mangt, og for mange er nettopp MOTOR en viktig del av pakken. I dette bildet passer lyd-, vibrasjons- og omdreiningsløse elmotorer dårlig inn. Men jeg var ikke vond å be da Linn Kant hos Arena MC i Sandnes spurte om jeg ville tilbringe noen timer på Zero SR/F.


Tekst og foto: Anders Eidevik.


For å gå rett til konklusjonen: Etter noen timer på Zeros streetfighter-versting SR/F, er jeg slettes ikke så altfor redd for en potensiell elmotor-dominert fremtid som motorsyklist. Ja, det er enkelte utfordringer som må løses og en stor grad av tilvenning som kreves. Men legg til tid og videreutvikling, og dette kan bli riktig så bra.



Prøvekjøringen kunne knapt vært bedre iscenesatt. Det var en helt magisk aprildag med god MC-temperatur og hele dagen satt av til motorsykkelkjøring – med denne elektriske flørten midt på dagen. Det skal ikke være tvil om at Zero kan bygge motorsykler. I mine øyne står den ikke tilbake for noe designmessig – om en da greier å akseptere at motoren ser annerledes ut. I tillegg er SR/F utstyrt med blant annet høykvalitets Showa-demping med justerbar fjærforspenning, kompresjon- og returdemping og bremsekomponenter signert J-Juan og Bosch. Uavhengig av hele elmotor-greia, dette er rett og slett en god motorsykkel.


Men så var det motoren, da. Rett og slett en lykkepille der den står innrammet som hjertet i sykkelen. I ærefrykt for sykkelens elleville maksimale ytelser på 190 Nm og 110 hk, startet jeg i eco-modus. Første stopp var innom mitt barndomshjemmet på Ganddal for å ta en fotoshoot med mamma og mormor på deres elsykler:


Tre generasjoner Eidevik på hver sin type elsykkel.

Etter denne seansen var det duket for å la Zero-motoren komme til sin fulle rett; først i street-mode og så endelig i sportsmodus! Jeg regelrett flirte inni hjelmen de første minuttene på svingete Jæren-sidevei. Jada, det kom ingen BRØL eller vibrasjon fra motoren, men rå akselerasjon og lekne svingegenskaper er og blir spennende og avhengighetsskapende.


Etter litt susing her og der nedover Jæren, kjørte jeg inn en grusbelagt parkeringsplass for å ta flere bilder. Idet jeg skulle til å kjøre videre, kom det to karer durende inn på Harley-Davidson. Jeg spurte pent om å ta et bilde med V-Roden til han ene, og det fikk jeg:


Zero SR/F fikk henge litt med en 2003-modell V-Rod.

Etter levering hos Linn på Arena MC mener jeg fortsatt at Harley-Davidson V-Rod er mer ekte motorsykkel enn Zero SR/F og at ladetiden på el-MC er for lang til at det er aktuelt å gå til anskaffelse av en selv. Men hadde ikke penger vært et hinder og jeg ville ha en latterlig heftig tivoli-motorsykkel til kortere turer, hadde det lett blitt elektrisk streetfighter på meg!


Bensinstasjon – "soo last year".

Og herved er utfordringen gitt, uansett hvor elmotor-skeptisk du er: Får du mulighet til å prøve en elmotorsykkel, slå til! Det står neppe en el-MC med fast tilhold i min oppkjørsel med det første. Men fremtiden blir ikke så verst den, selv om den skulle bli helelektrisk.

Flere nettnyheter:

Annonseinnhold
120201203-mcavisa-dekksett.jpg
MC-Huset-webbanner_apr21.jpg
Team-MC---Web-banner-198x198pix-mar21.jp
CBP-april-2021.jpg
198x198-Voge-web-banner-jan21.jpg
OnlineMC_NY_2021.png
Rovik-web-banner-apr21-lo.jpg
Annonseinnhold
724x66_MC-avisa-no_ES_Suzuki_Hayabusa.jp
Banner-mca-apr21.jpg
Speed-Banner-mca-feb21_724x66-pix.jpg
Dainese Banner-mca-feb21.jpg