En mann for sin «Triton» – Et prosjekt gjennom 54 år

For kort tid siden tok Arne Paulsen meg med til en kompis for å ta en titt på en meget sjelden og spesiell motorsykkel her til lands, en «Triton».

Tekst og foto: Jarl Hole.

Hva er en «Triton», vil nok mange, og spesielt yngre lesere, spørre? Jo, det er produktet av det beste fra Triumph og det beste fra Norton bygget sammen til en helt ny og bedre motorsykkel. Det beste på en klassisk Triumph var motoren, og det beste på en klassisk Norton var ramma. En «Triton» er med andre ord en Triumph motor i en Norton ramme. Så enkelt og så vanskelig.

Det er to «Triton»-sykler i Norge. Den ene har bestandig fungert og den andre har aldri fungert. Den som fungerer har blitt brukt gjennom 55 år og tilhører Jan Øverberg fra Slependen utenfor Oslo. Den andre som aldri har fungert ble satt sammen i England og importert av en motorsyklist fra Oslo som gikk under kallenavnet «Lightning». Jan Øverbergs oppskrift på en fungerende «Triton» er følgende:

Skaff deg en mekanisk utdannelse og få deg erfaring ved å arbeide på et motorsykkelverksted. Erfaringen fikk Jan ved å arbeide hos legendariske Truls som drev firmaet Bilartikler i Waldemar Thranes gate i Oslo. Truls solgte og reparerte Triumph.

Jan med den første tanken som var laget av kunststoff. Boblene og bulene er et resultat av dagens moderne drivstoff med diverse tilsetninger som går dårlig sammen med gamle tanker av kunststoff. Ikke det største problemet, men en ny tank av metall måtte til.

Neste skritt er å skaffe seg råmaterialene. Etter utdannelse og arbeidserfaring kjøpte Jan i 1967 en Norton Dominator 88, en 500 cc fra 1957, i dårlig stand for en billig penge. Den hadde den legendariske «Featherbed»-ramma som regnes som stamfaren til moderne rammekonstruksjoner. Ramma med tilbehør ble en sentral del av Tritonprosjektet. Deretter kjøpte Jan en kollisjonsskadd 1960-modell Triumph Trophy på 650 cc. Den donerte motor og girkasse. Etter intenst arbeid gjennom høst, vinter og vår så landets eneste fungerende «Triton» dagens lys i 1968.

Så må det legges til at det er mer ved dette prosjektet enn bare å sette samme en ramme og en motor. Triumph-motoren var opprinnelig på 650 cc. Den bygde Jan om til 750 cc med kammer fra firmaet «Map» i California og råder i stål fra samme firma. Som om ikke det var nok, har Jan utvidet girkassa fra 4 til 5 gir og utstyrt motoren med en oljekjøler. Bremsene er fra John Tickle som overtok Norton Manx-navnet og et stort antall deler da Norton la inn årene.

Bilder sier mer enn ord, så her kommer en liten serie som starter med bilder fra Jan Øverbergs arkiv:

Jan poserer på sin nyinnkjøpte 1957-modell Norton Dominator 88 på 500 cc, som skal avgi ramme til prosjekt «Triton».

Her har vi Triumph Trophy, 650 cc, like før den ble kollidert sønder og sammen. Jan kjøpte vraket for å la motoren inngå i prosjekt «Triton».

Vi skriver våren 1968, og landets eneste fungerende «Triton» står klar på tunet utenfor huset til Jans foreldre på Slependen.

54 år senere, våren 2022, samme «Triton» på samme sted dog med Jan Øverberg selv i salen. Den skarpe leser vil se at det står Norton på tanken. Det er en formalitet som reflekterer at ramma er av Norton-fabrikat.

En fagmanns håndarbeid. Legg merke til oljekjøleren montert i forkant av motoren som er tatt opp fra 650 til 750 cc.

Klassisk engelsk instrumentering med to runde klokker og ampermeter i lykta. Styret er et såkalt TT-styre som var populært på 60- og 70-tallet. Det satt opprinnelig et clip-on styre på sykkelen, men alderen krever sitt, og da Jan bruker sin «Triton» regelmessig er TT-styret mer behagelig.

Jan Øverberg og Arne Paulsen er kompiser helt tilbake til 60-tallet, og begge har drevet med sidevognsracing og har en forkjærlighet for engelske sykler – selv om det som ble tilbudt fra de engelske produsentene hadde preg av å være halvfabrikata ifølge Jan. Legg merke til det vakre eksosanlegget og de like vakre bremsetromlene fra John Tickle. Den karakteristiske bulken på begge sider av tanken foran er der for å gi rom for clip-on styret når det er montert.

Jan foran inngangen til mekkebua med det talende skiltet «Subberæva Racing», avledet av Slependen. I denne bua tilbrakte Jan og kompisene mange og lange timer bøyd over syklene sine. Jan mener bestemt at mange engelske sykler ble mekket i hjel av entusiastiske, men kunnskapsløse eiere med dårlig egnet verktøy.

Klassiske Amal forgassere. Nettingen foran innsuget er der for å hindre at småfugler og kryp blir sugd inn i forgasseren, ifølge Jan.

Fra denne vinkelen ser vi at det står «Triton» på bakstussen av setet, og vi ser også skiltet som har fulgt sykkelen gjennom all år, C-580581. Ikke mange slike skilt å se i dag.