Brukttest: Harley-Davidson Softail Fat Bob 114
Harley-Davidson har en stor kundegruppe i Norge, og merket har en unik posisjon i MC-verden. Få om noen har sterkere merkevare. H-D kjennetegnes av store kraftige V-twinmotorer med lang slaglengde og masse moment. Her er vår brukttest av en 2018-modell Fat Bob. Tekst og foto: Even Wøllo og Ole-Andreas Isdahl.
Modell: Harley-Davidson Softtail Fat Bob 2018-modell med 114 kubikktommer motor Km: 8000 km Motor: Milwakee Eight 114" (1868 cc) HK: 94 Nm: 155 Gir: 6 Vekt: 296 kg Tank: 13,6 liter Sittehøyde: 71 cm Garanti: 3 måneder Utstilt hos: Harley-Davidson Oslo / Lazy Boyz Til og med lyden fra H-D-motorene er varemerkebeskyttet. Fat Bob er har mye lyd, og du får en påminnelse om det, hver gang du starter opp. Den store V-twinen brummer og røsker tak i sykkelen, som formelig lever under deg. På tomgang er det så vidt motoren går rundt, der den brummer med skikkelig dyp bass. Når du drar i gang, skulle du ikke tro at sykkelen veier 300 kg. Det sparker skikkelig unna, og drar godt gjennom hele turtallsregisteret.
Maskinen vi hadde på tur er et strøkent eksemplar i matt sort. Den har gått kun 8.000 km, og fremstår og oppleves som ny. Sykkelen har bare hatt én eier, som har tatt godt vare på den, og brukt ekstra kroner på å hente mer krefter ut av en allerede kraftig maskin. Sykkelen selges i kommisjon av Lazy Boyz, som har gjort seg flid med å presentere sykkelen på en innbydende måte. Alt er strøkent, og sykkelen bærer ikke preg av å være brukt. Å kjøpe bruktsykkel igjennom en forhandler som Lazy Boyz gir deg trygghet og følelsen av å kjøpe «ny sykkel».
Fat Boben er påkostet med eksosanlegg, stage2 kit, «sissy-bar», edge cut holker og speil. Sykkelen leverer skikkelig trøkk og minner mer om en streetfighter i ytelsene og styregeometri, enn det vi forbinder med en Harley-Davidson.
Sykkelen er utstyrt med et bredt dragbar styre og fothvilere som er plassert langt fremme. Dette bidrar til at du sitter komfortabelt, men kanskje ikke så sportslig. I høye hastigheter er føreren eksponert for vind, noe som blir slitsomt i lengden. Styregeometri er sportslig, og sykkelen svinger så bra at sittestillingen er det som kan oppleves som begrensingen. Dette veies opp av enorm fun-factor og «coolhet».
Brede dekkdimensjoner foran og bak gjør at du må trykke skikkelig til når du kontrastyrer i sving. Men når du gjør det, er sykkelen utrolig morsom å kjøre, og vi blir overrasket over hvor sportslig denne tunge maskinen er. Sykkelens design er minimalistisk og maskulint. Instrumentering består av en enkelt klokke på tanken, med diverse valgmuligheter i et digitalt display. Utenom speedometer og turteller, finner du gir-indikator, bensinmåler, tripteller osv. Teksten er liten og ikke lett å lese, og i tillegg reflekteres lyset ofte i glasset. Plasseringen er lav, slik at du må flytte blikket mer enn vanlig. Men de auditive signalene fra «bromle-bassen» er så entydige at du egentlig ikke trenger instrumenter. Du hører hva som foregår i maskinrommet! Styrelager, dempere, ramme, svingarm, stag og hendler fungerer som de skal – alt er like tight og fint som på en ny sykkel.
Girkassen klunker bestemt og gir en opplevelse av soliditet. Kraftig bremser foran og bak, men forbrems krever at du klemmer til, her nytter det ikke å bare bruke fingertuppene. Alle brytere er lette å nå, plassering av speilene gir godt utsyn bakover, setet er komfortabelt, og du sitter i balanse under kjøring. Girpedal krever tilvenning siden den sitter lengre frem enn vi er vant til. Lav setehøyde gjør det lett å balansere den tunge sykkelen når du står stille, eller har behov for å flytte på sykkelen. Sykkelen har et lite baksete med «sissy-bar», men er nok ikke beregnet for å dra på langtur, for å si det sånn! Vi konkluderer med at sykkelen er i svært god forfatning. I og med at det er gjort så vidt mye med sykkelen er det ingen tvil om at dette er et sjeldent og bra objekt for den som måtte ønske seg en spesiell, svingvillig kraftbunt med mye og herlig lyd. Enjoy!
