Yamaha gjennom et halvt sekel

12.10.2019

 

MC-avisa ble invitert til Yamaha Europa sitt hovedkontor i Amsterdam for å overvære en utstilling med de fleste modellene fra merkets første 50 år (1955–2004).

Av: Tore Huseby.

MC-historie er noe vi forbinder med amerikanske merker. Og europeiske, kanskje særlig da britiske, så som BSA, Triumph og Norton. Så har vi Jawa, Husqvarna, Moto-Guzzi, BMW, Tempo og alle de andre merkene som har flere tiår med tung historikk. Men for oss modne nordmenn er nok de fire store – Kawasaki, Suzuki, Honda og Yamaha – fortsatt en slags nyere affære, i våre norske hoder.

 

LS 2 i front og ymse anna bakover i rekka.

 

Men tida går, også for japanerne:
Intet kunne være mer ukorrekt. Yamaha Europa slo derfor på stortromma og inviterte to dusin kjente MC-førere og mekanikere, et par dusin journalister og litt annet smått og godt av Yamahaentusiaster på en samling i deres hovedkontor i Europa. Som forresten er lokalisert i Amsterdam.


Fokus var på de første femti årene i merkets æra, og til hjelp hadde de samlet opp det meste av det de har produsert i perioden, og stilt det ut på kontoret sitt. Trangt som bare det, men drøyt hundre motorsykler tar jo litt plass. En avdeling var racingsyklene, en annen var produksjonsmodellene.  
 

Cross- og endurosykler var også godt representert.

 

Kjenn din fortid!
I motorsykkelverdenen tenker man jo helst framover, og gårsdagens motorsykler går fort i glemmeboka om man ikke passer på å ta vare på dem. Og som Yamahas europasjef sa, man kan egentlig ikke få noen bra framtid om man ikke kjenner sin egen fortid.

 

Undertegnede måtte erkjenne at han hadde personlig kjørt et titalls av de ca. 70 produksjonsmodellene som var utstilt, samt et par tre modeller som jeg la merke til at manglet. Min kollega fra danske Touringnyt, Lars Rulffs,  måtte innrømme at han også hadde kjørt noen av racingsyklene – som tidligere racingfører for Yamaha Danmark.

 

Anegalleriet er på plass.

 

Urindrivende redskap:
Mitt mest minneverdige «Yamahaminne» var da jeg i 1979 ble bedt om å kjøre en dansk skuespillerkompis til København. Han måtte rekke jobben sin, og jeg sa ja under forutsetning av han tålte å bli fraktet hjem til jobben på MC. Fremkomstmiddel den gang var en Yamaha SR 500. Den hadde mange fordeler, men også to klare ulemper. Den lot seg kun starte kald eller varm, ikke halvvarm. Var den halvvarm, var det bare å vente til den ble kald. Og det tok laaang tid! Vi snakker minst fire-fem sigaretter her.

 

Nevnte jeg at SR 500-en min kun hadde kickstart? Å sparke i gang en sur ensylindra 500-kubikker var egentlig bare for spesielt interesserte…. Den andre ulempen var at om man satte opp farta, noe vi gjorde siden det var fine veier mellom Oslo og Køben, så vibrerte sykkelen så voldsomt at man måtte stoppe og tømme blæra omtrent hver fjerde mil. Vi kjørte sammen til København, jeg tok en kaffekopp, og kjørte så aleine de seksti milene tilbake til Oslo igjen. Det ble mange stopp det døgnet…
 

Modellene henger også opp i lerret.

 

Anekdoter fra den mest kjente føreren:
Vi var så heldige å møte 77 år gamle Giacomo Agostini, han vant som kjent hele 15 VM-titler i 350- og 500-klassen, og han kan se tilbake på seier i alt 122 Grand Prix-løp.
Giacomo Agostini forteller at han i sitt første møte med Kenny Roberts, fikk Roberts beskjed om at han var i ferd med å møte en tidligere flerfoldig verdensmester. Den godeste Roberts surnet betydelig, for det var da ham selv som var flerfoldig verdensmester, ikke Agostini!

 

Giacomo Agostine ga til beste noen historier til allmenn munterhet.

 

Det hele løste seg ved at Roberts til slutt mente at Europa var en så liten del av verden at den kunne ikke medregnes, det var nemlig Amerika som var verden. Dessuten var det så lenge siden Agostini kjørte motorsykkel, at det ikke var noe å bry seg om. Så Trumps måte å se verden på er slett ikke av ny dato…

Agostini fortalte også at han og teamet var noen uker i Japan da han meldte overgang til Yamaha. Italienere lever imidlertid av pasta, kjøtt og saus, ikke av rå fisk og grønnsaker. Så alle tapte seg i vekt og en av gutta i teamet gikk ned tjue kilo ufrivillig, i løpet av oppholdet.

 

MC-avisas utsendte tok sitt livs første selfie, her med Giacomo Agostini

 

Syklene:
Motorsyklene som er samlet av Yamaha Europa har det besynderlige ved seg at de aldri kan havne tilbake i Japan. Grunnen er at flere av syklene inneholder bestanddeler som i dag er forbudt importert til i Japan, for eksempel asbest. Så motorsyklene blir stående på Yamahas hovedkontor i Amsterdam. Kontoret ligger nær Shiphol flyplass. Om du er en entusiast, kan et besøk anbefales. Alt fra Yamaha LS 2 til GTS er å finne.

 

Men jeg fant ikke XZ 550, en modell som bare ble laget et par år. Og heller ikke XS 500. Jeg trodde først dette kanskje var fordi ingen av modellene var noen suksess, men nei – for sentralt i rekka sto deres Yamaha XS 750 og tronet stolt, en sykkel som var veldig bra om en så bort fra at motoren gikk i stykker etter femogtjue tusen kilometer omtrent. Så det var nok tilfeldigheter, og ikke skam som gjorde at det var visse hull i samlingen. 
 

Den ekte XT 500 er på plass i samlingen.

 

Merkesteinene:
Yamaha var tidlig ute med separat smøring på totakterne, og systemet ble kalt autolube. De var også tidlig med dobbeltvirkende trommelbremser (duplex)  og seinere skivebremser. De har også vært vågale og har stått for konstruksjoner som navstyring på sin GTS-modell, første vannavkjølte v-twin uten kjøleribber, motorsterke og lette YZF og seinere R6 og R1. Karosseriutvikling har Yamaha også mye historikk på. Designet til R6 og R1 var oppsiktsvekkende da de var nye, og de gjør seg godt i dag også.

Ikke alt de har forsøkt seg på har fungert kommersielt, men de har hele tiden stått i bresjen både innen eksperimentering samtidig som de jevnt og trutt har plukket seire innenfor nesten alle motorsportsgrener. Visste du forresten at de gamle racingfargene til Yamaha var gult og svart?

 

Autolube: Ikke noe griseri med å blande olja i bensinen sjøl.

 

Historien:
Det har skjedd utrolig mye i motorsykkelutvikling på femti år. Det er derfor forståelig at Yamaha stopper opp og ser på sin egen historie. Den begynte i 1955 ved at de produserte en 125 cc som de kalte YA-1, og som var en nesten eksakt kopi av tyske DKW RT 125. Derfra til 2020-modellene er det et stort sprang, både når det gjelder produksjon men også når det gjelder produktutvikling. I dag er det japanske merker som kopieres i andre land. Det var sikkert aldri noe mål i seg selv, men ordtaket til Yamaha: ”Revs Your Heart”, eller “Spinner i gang hjertet ditt”, må man kunne si er et emosjonelt uttrykk som viser til det genuine med motorsykler:
At de appellerer til følelser, ikke fornuft!

 

Yamaha YA-1 Den første Yamaha var en kopi av tyske DKW.

 

Please reload

Banner-123mc-på-mca-nettside-2.jpg

Nyhetsarkiv:

Please reload

Flere nettnyheter:

Please reload

Annonseinnhold
120190723---mettzeler_MC Oslo.jpg
HQV_campaign_dec_19_offroad_198x200_NO_v
Utstyrsbanner_nov19.gif

Bunn

OnlineMC jan19 2.gif
Annonseinnhold
MC-avisa_ES_Zero_april-19_724x66.gif
AMD banner april 2019.gif
Banner-mca-mai19.gif
120190723---mettzeler_MC Oslo.jpg
OnlineMC jan19 2.gif
Utstyrsbanner_nov19.gif
HQV_campaign_dec_19_offroad_198x200_NO_v

© MC-avisa – E-post: post@mc-avisa.no

Adresse: MC-avisa, Box 3009, 4392 Sandnes

www.123mc.no: Kjøp og salg av motorsykkel.