Norsk vegmuseum på Hunderfossen

03.10.2019

Norsk Kjøretøyhistorisk Museum ble startet av svært engasjerte entusiaster i 1983, og skulle være et norsk museum for vogner, biler og motorsykler og vise utviklingen fra de første sleder og vogner med hjul frem til bilen. Det lå i sentrum av Lillehammer frem til 2015. Da ble det «pakkket ned» og stengt fordi bygget det lå i skulle bli leiligheter og fordi det i 2013 ble vedtatt å samlokalisere det med Norsk vegmuseum på Hunderfossen.

 

Rådgiver Åsmund Johannes Sletten ønsker velkommen kjøretøymuseet og et flunkende nytt bygg.

 

Tekst og foto: Jarl Hole.
Først publisert i MC-avisa nr. 6-19.

 

Samlokaliseringen var en god idé, men når midlene mangler for å iverksette det som faktisk er vedtatt, går det som med mye annet, det blir satt på vent. En slik venting ender i noen tilfeller med sikker død, men da regjeringen omsider bevilget de nødvendige midlene med en kostnadsramme på 45 millioner i 2017, ble det heldigvis ny vind i seilene. Daværende samferdselsminister Kjetil Solvik-Olsen (FrP) tok det første spadestikket og la ned grunnsteinen til den nye museumsavdelingen på Vegmuseets nasjonale motordag sommeren 2017. 9. juni i år åpner endelig det 2.600 kvm store bygget i sørenden av Vegmuseets tomt. Kjøretøymuseet blir det nye navnet, og 2.000 kvm er satt av til utstillingsflate for permanente og temporære utstillinger, og bygget er utformet slik at deler av utstillingen vil kunne ses utenfra.

MC-avisa har besøkt Norsk vegmuseum for å ta temperaturen på arbeidene en drøy måned før kjøretøymuseet skal åpne. Vår guide var Åsmund Johannes Sletten som er rådgiver i Statens vegvesen, Norsk vegmuseum. Hans arbeidsoppgaver er utstillinger, trafikksikkerhet, arrangementer og daglig drift av museet. Åsmund kan fortelle at etter at Norsk Kjøretøyhistorisk Museum fysisk stengte dørene i 2015, har Norsk vegmuseum magasinert deler av utstillingen. Utstilte og magasinerte kjøretøy i Vegmuseet teller i dag opp mot 400 enheter, fordelt på alt fra de minste og eldste motorsyklene til digre anleggsmaskiner. Den største en 218 tonn tung laster hentet fra Titania AS sør i Rogaland.

 

En del av tidligere samferdselsminister Kjetil Solvik Olsens (FrP) modellbilsamling møter publikum i resepsjons-og kafeteriaområdet.

 

Åsmund har tatt plass i salen på en vakkert restaurert Harley-Davidson med sidevogn med de originale doble lyskasterne. Ved siden av skimtes Kong Olav V sin Cadillac.

 

Hvis det er noen som tror at de kan dra til kjøretøymuseet for å se eksotiske kjøretøy bare fordi de er eksotiske, blir det bomtur. Museet skal i første rekke vise frem kjøretøy som har en norsk brukshistorie. Det betyr ikke at de skal være produsert i Norge, men at bruken av de skal være nært knyttet til landet vårt. Et godt eksempel på det er Kong Olavs Cadillac Fleetwood 75 Limousine fra 1951. Restaurert og hentet hjem til Norge fra kummerlige forhold i USA av AMCAR-klubben og deponert hos Kjøretøymuseet.
 

Kong Olavs Cadillac Fleetwood 75 Limousine fra 1951. Restaurert og hentet hjem til Norge fra kummerlige forhold i USA av AMCAR-klubben.

 

Selv om norsk bilproduksjon har vært ytterst beskjeden og uten betydning i internasjonal sammenheng, har det vært norskproduserte kjøretøy som har vakt berettiget oppsikt utover landets grenser. Hans Clarin Hovind Mustad het en norsk forretningsmann og fabrikkeier som ble født i 1871 og døde i 1948. I tillegg til mye annet var Clarin Mustad sterkt opptatt av automobilen og så dens fremtidsmuligheter. Han reiste med bil for første gang i utlandet i 1892, kjøpte sin første bil i 1902 og i 1906 debuterte han som bilist i Norge med å kjøre strekningen Kristiansand til Christiania. Clarin Mustad bodde lenge i utlandet som leder av familiens metallvarefabrikk i byen Duclair. I 1917 vendte han hjem til Norge og konstruerte sin egen bil med plass til familien sin med åtte barn. Det var ikke noe småsaker Clarin laget seg. «Giganten» ble navnet på bilen, og betegnelsen bar den med rette. Seks hjul, trekk og bremser på alle fire bakhjulene og sving på de to fremste bakhjulene. Alt bortsett fra girkasse, radiator og elektrisk opplegg ble produsert i Norge.

I 1922 ble «Giganten» utstilt på Salonen i Paris. Den vakte betydelig oppsikt og fikk omtale i fagpressen verden rundt. Bilen var mer eller mindre under kontinuerlig ombygging frem til 1940, og fikk etter hvert en syvliters rekkesekser, ny girkasse, bremser på framhjulene og et hydraulisk anlegg som kunne jekke opp bilen ved hjulskift, som det ble mange av på den tidens kummerlige veier. 12 år etter Clarins død ga familien «Giganten» til Teknisk museum. Etter langvarig lagring på Bygdøy, havnet den til slutt på Norsk Kjøretøyhistorisk Museum, før den nå skal utstilles i all sin prakt på kjøretøymuseet. En mer eksotisk bil enn «Giganten» skal man lete lenge etter. Det hører med til historien at Clarin Mustad også produsert en liten bil med plass til kun en person i 1935. Den kalte han selvfølgelig for «Egoisten». I tillegg til at Clarin Mustad var en teknisk begavelse, var han åpenbart også humorist.

 

Den eneste i sitt slag. Clarin Mustads unike, egenproduserte bil fra 1917, «Giganten». Bilen var under konstant ombygging frem til 1940.

 

Landets produksjon av tråsykler, mopeder og motorsykler vies selvsagt behørig oppmerksomhet i utstillingslokalet. Vi noterte oss en hel vegg med tråsykler og likeså en vegg med mopeder og en rekke eksemplarer av ikke ukjente Tempo, inkludert en Tempo elektro trehjulsvaresykkel med NEBB elektromotor produsert av Øglænd i årene 1941–1945 i 342 eksemplarer.
 

Tråsykkelen, et kjent og kjært kjøretøy, har fått en hel vegg på kjøretøymuseet.

 

Det siste forsøket innen norsk bilproduksjon, THINK, har fått en hel øy omtrent midt i lokalet. Gitt den senere tids voldsomme fokus på og subsidiering av elektriske kjøretøy, kan det tenkes at THINK var 20 år for tidlig ute med lanseringen av sitt elektriske kjøretøy. Om selskapet hadde vært liv laga i dag, får vi dessverre ikke svar på, men omstendighetene hadde nok ligget bedre til rette for suksess.
 

En Tempo elektro trehjulsvaresykkel med NEBB elektromotor produsert av Øglænd i årene 1941–1945 i 342 eksemplarer.

 

Når det nye kjøretøymuseet åpner 9. juni, vil Norsk vegmuseum bli et samlet museum for veihistorie og kjøretøyhistorie og gi publikum den helhetlige historien som hittil har manglet. Vi skal heller ikke glemme fjellsprengingsmuseet som også er en del av Norsk vegmuseum. Mye norsk vei går gjennom fjell. Ta en tur inn i den 200 meter lange tunellen som er drevet for å lære publikum om fjellsprenging og bli imponert. Slå inn Hunderfossvegen 757, 2625 Fåberg på GPS-systemet ditt, så er du på vei og kan konstatere med selvsyn at vi kan lage museer som engasjerer her til lands. Ikke nok med det, det er til og med gratis adgang hele året. MC-avisa ønsker Norsk vegmuseum til lykke med den flotte tilveksten kjøretøymuseet representerer.

 

Norge er et vinterland og skisportens vugge, så å utstyre en motorsykkel med ski for å kunne bruke den vinterstid var ikke helt unaturlig. Denne Harleyen er vegmuseets egen tjenestesykkel.

 

Denne artikkelen ble først publisert i MC-avisa nr. 6-19.

Please reload

Flere nettnyheter:

Please reload

Nyhetsarkiv:

Please reload

Annonseinnhold
120190723---mettzeler_MC Oslo.jpg
MC-Huset_200x200_aug20.gif
Web-banner-MC-Marine-apr20.gif
OnlineMC1_NY.gif
Annonseinnhold
724x66_MC-avisa-no_ES_Suzuki_DL1050XT ok
AMD-banner-mca-mar20.gif
Speed_Banner-mca-mar20_okt.gif
120190723---mettzeler_MC Oslo.jpg
OnlineMC jan19 2.gif
MC-Huset_200x200_aug20.gif
Web-banner-MC-Marine-apr20.gif

© MC-avisa – E-post: post@mc-avisa.no

Adresse: MC-avisa, Box 3009, 4392 Sandnes

www.123mc.no: Kjøp og salg av motorsykkel.