Erik Kjuus – Norges eneste Isle of Man-pilot

27.08.2019

 

Alle har hørt om det sagnomsuste Isle of Man TT, eller Tourist Trofey som TT står for. Ikke akkurat noen turistklasse for Erik Kjuus som har en snitthastighet på mer enn 190 km/t! Kjuus blir å møte på Straand Treffet i september.

Tekst: Ole-Andreas Isdahl.
Foto: Elin Molander / Isdahl.


De fleste har vel sett klippene som ligger på YouTube og vet derfor at dette regnes for å være et av de farligste og mest risikofylte løpene i hele verden. Det første løpet gikk av stabelen i 1907, og var i perioden 1949 til 1976 en del av MotoGP-sirkuset, den gang het det FIM Motorcycle World Championchip. I 1989 tok staten Isle og Man over arrangementet og gjorde det til en del av den årlige Isle og Man TT-festivalen som har blitt et viktig inntektsgrunnlag for beboerne på øya.

For å delta i dette løpet må du tilfredsstille kravene til en såkalt «Mountain Cource lisence» og ellers ha helt spesielle egenskaper som setter deg i stand til å fokusere på det absolutt essensielle når du dundrer gjennom tettbygde landsbygater med steingjerder i 250 km/t!

Ja, dette er ekstremsport, og ja, det krever helt spesielle egenskaper, ferdigheter og ikke minst mentale kapasiteter.

 

 

Norges eneste Isle og Man-pilot heter Erik Kjuus. Han har kjørt løpet fem ganger tidligere og regnes derfor som en erfaren pilot i denne sammenheng. Han er trebarnspappa, bor i Vestby utenfor Oslo og er en anerkjent racingpilot i det norske miljøet. Erik er en ekstremt rolig fyr, han har mye teknisk kompetanse, han er en svært erfaren fører og kan i tillegg håndtere en motorsykkel i hastigheter og miljøer svært få kommer i nærheten av. Erik er en reflektert fyr som har tenkt grundig gjennom alle sider av det han gjør, og han har i tillegg et formål med det han gjør, det skal vi komme tilbake til.
 

 

Jeg har bare snakket med Erik på telefonen og kjenner ham ikke fra før, men jeg gjør meg selvfølgelig opp en formening om hvilken type menneske jeg vil møte i Vestby. Jeg danner meg et bilde av hvordan en slik fører er, hvordan han tenker, hvordan han opererer og lever, ja, i det hele tatt klarer å rettferdiggjøre deltakelse i et løp som faktisk kan ha et dødelig utfall!

Når jeg så møter Erik stemmer ingen av mine antakelser, de er faktisk like gale som de er ubrukelige, og jeg forstår raskt at jeg har tatt helt feil. Idet jeg svinger inn på gårdsplassen på min V85 TT, møter jeg en helt ordinær mann i hettejakke og joggebukser. Tilsynelatende ingen supermann, men snarere en familiemann som vier sine tre lekende sønner all den oppmerksomheten de fortjener. Når gutta trenger hjelp, slipper Erik alt han har i hendene og vier guttene oppmerksomhet. Det er det som er viktig for ham.

 

 

Erik er nå midt i forberedelsene til løpet som starter lørdag 17. august. For Eriks del starter reisen 11. august og omfatter en uke med kjøretrening og en løpsuke, før han så returnerer til Norge med ekvipasjen sin, en Aprilia RSV Mille 1000 fra 2001.

Erik besitter utrolig mye kompetanse som mekaniker og fører, og denne kunnskapen preger selvfølgelig måten han forbereder og gjennomfører løpet på. Når jeg møter ham, er sykkelen helt demontert. Den har vært gjennom en stor overhaling og oppgradering for at han skal kunne holde tritt med de aller beste. Jeg lar meg personlig imponere over førere som er så gode og samtidig er så sterk teknisk. Det er nok ikke riktig alle som er kapable til å modifisere og forbedre maskiner som fabrikantene har bruk lang til på å utvikle og faktisk får det til å fungere under slike forhold og med slike ytelser. Det er ikke hverdagskost.

 

 

Jeg kan ikke unngå å legge merke til at Erik er en skikkelig familiemann som virkelig setter familie og barn først. Når gutta hans avbryter oss (det gjorde de ganske ofte), så vier ham de full oppmerksomhet og setter alt annet i pause. For ham betyr det å hjelpe andre mye, og Erik er tydelig på at han ønsker å bruke erfaringene fra løpene på Isle og Man til noe samfunnsnyttig etterpå. Planen er å starte en MC-skole for barn og unge og jobbe med talenter som har lyst til å satse på roadracing. Prosessen er i gang, og han har allerede etablert en dialog med hjemkommunen som er svært positive til dette.

Men til tross for dette engasjementet og omsorgen, velger han altså likevel å delta i et av verdens farligste løp, og jeg må spørre ham om hvordan han forholder seg til risikoen og det faktum at utfallet kan være dødelig, og jeg er selvfølgelig spent på hva han svarer nå!

Svaret er rasjonelt og logisk, og Erik sier at han selvfølgelig er innforstått med risikoen, men presiserer at opparbeidet erfaring og kunnskap setter ham i stand til å mestre dette og at han over tid har bygget kunnskap og kompetanse som gjør det mulig å gjennomføre dette så sikkert som mulig. Erik forklarer meg at man i slike gateløp må bruke en filosofi som er det omvendte av banekjøring hvor du kan stå på, gjøre feil og likevel kjøre av i sikre soner. Her må man tenke omvendt: Kjøre raskt, ja, men du må starte roligere for så å bygge deg opp på trening fram mot løpet. Man må starte med marginer som etter hvert lukkes, men ikke mer enn at man opprettholder marginene og toleransene man må ha for å unngå førerfeil, for det kan bli fatalt.
 

Foto: Elin Molander.

 

Jeg sliter fortsatt litt med å forstå hvordan man kan dundre gjennom den drøye 60 km lange løype med en snitthastighet på mer enn 190 km/t, og leter etter flere svar for å forstå hvordan han kan gjøre dette.

 

Erik forklarer at dette dreier seg om erfaring, forberedelser og læring av alle viktige detaljer i løypa som man må kjenne i detalj. All informasjon om merker, kumlokk, dumper, busker og trær brukes som beslutningsgrunnlag for det som skjer i den delen av løypa du opererer i akkurat da. Denne informasjonen må memoreres og huskes, for her dreier det seg om beslutninger som tas med presisjon i et brøkdel av et sekund. Erik forklarer videre at alt frem til de siste timene før løpet fortoner seg normalt, ingen engstelse, ingen opplevelse av risiko, kun ro og fokus fokus. De trener ca. en uke i løypa, og når hjelmen kommer på, fokuseres det kun på det som skjer i løypa. Alt annet er helt borte, nå er det detaljene her som gjelder.

 

Foto: Elin Molander.

Han forteller at han under selve løpet konsentrerer seg om to ting for å få en optimal gjennomføring. Det er en forutsetning at alt det tekniske fungerer som det skal, og gjør det ikke det, er dette i seg selv grunnlag nok for å avslutte løpet. Derfor overvåkes maskinens ytelser underveis og alt skal fungere. Mister Erik tilliten til maskinen, stanser han rett og slett, og det har skjedd. Deretter er det fokus på detaljene og beslutningspunktene som tas underveis. Alt annet er visket bort i Eriks hode. Dette dreier seg om innarbeidede rutiner, presisjon og selvfølgelig ferdigheter som gjør det mulig å gjennomføre det som besluttes, lynraskt. Det er ikke rom for noe annet enn å fokusere på svært få ting i slike hastigheter.

 

Foto: Elin Molander.

Den vanskeligste delen av løypa er gjerne fjellovergangene. Her er det færre av de viktige referansepunktene Erik trenger for å ta beslutninger i så høye hastigheter. Jeg kan faktisk forstå at det vanskelig å finne innbremsing eller svingpunkter etter at du har vært gjennom områder i svært høye hastigheter og gjerne ikke har så mye annet enn åpne områder å forholde deg til!

– De områdene jeg kjører raskest er derfor delene ned fra fjellet, forteller Erik. Her trives han godt og finner god flyt, før han dundrer inn i de trange partiene i de bebodde områdene igjen.

 

Foto: Elin Molander.

Dette løpet er som 17. mai for innbyggerne på Isle of Man, og det et er staten som driver arrangementet som er et viktig inntektsgrunnlag for øya. Ca. 90.–100.000 mennseker kommer hver år for å oppleve dette, og av disse finner vi ca. 250 normenn som ønkser å oppleve arrangementet.

Erik vet at Isle og Man representerer en risiko for ham selv og indirekte familien. Han passer alltid på at familien koser seg ordentlig samen før han drar, i fall han ikke kommer tilbake. Å reise fra familien kan av og til være vanskelig, tilføyer Erik. Men når han er på vei, er det full fokus på det som skal skje, og da må hodet og tanker være på rett plass.

Erik forteller at han har opplevd situasjoner hvor det kunne gått galt, veldig galt, men alvoret tillater ham ikke å gjøre noe annet enn å konsentrere seg om jobben, detaljene, teknikk og sporvalg. Han forteller at refleksjonene knyttet til disse hendelsene kan komme når han setter seg i bilen for å kjøre hjem til Norge. Da klarer han å sette situasjonene inn i et riktig perspektiv, og det kan være guffent, tilføyer han. Men motorsykkelkjøring er en del av Erik Kjuus, og han er helt tydelig på at han ikke ønsker å leve uten mulighet til å leve ut sin lidenskap, det er deprimerende tilføyer han.

Erik kommer til Straand treffet i Telemark 20.–22. september, og vi skal fredag kveld høre hvordan det gikk under årets løp. Publikum vil få mulighet til å stille spørsmål og prate med Erik senere på kvelden. Meld deg på, informasjon om treffet finner du på her på MCavisa.no eller Straand.no.

Vel møtt.

Please reload

Banner-123mc-på-mca-nettside-2.jpg

Nyhetsarkiv:

Please reload

Flere nettnyheter:

Please reload

Annonseinnhold
120190723---mettzeler_MC Oslo.jpg
hdoslo_stillingannonse_200x200.gif
198x198_MT-banner_feb.gif

Bunn

MC-Huset_200x200_feb20.gif
OnlineMC1_NY.gif
Annonseinnhold
MC-avisa_ES_Zero_april-19_724x66.gif
AMD banner april 2019.gif
Banner-mca-mai19.gif
120190723---mettzeler_MC Oslo.jpg
OnlineMC jan19 2.gif
MC-Huset_200x200_feb20.gif
hdoslo_stillingannonse_200x200.gif
198x198_MT-banner_feb.gif

© MC-avisa – E-post: post@mc-avisa.no

Adresse: MC-avisa, Box 3009, 4392 Sandnes

www.123mc.no: Kjøp og salg av motorsykkel.