Honda CB650F – Småsint lekekamerat

09.07.2019

– Streetfighter, sier Honda. Jeg har kjørt CB650F og er i grunnen ganske enig. Den går bra og er gjerne med på litt bøll. Men snill er den også – innerst inne.

Tekst og foto: Jon Asgeir Lystad.
Denne testen ble først vist i MC-avisa nummer 9-2017
.

 

SKIKKELIG FIGHT: Med leken motor, lav vekt og forholdsvis fast fjæring er CB650 leken i svingene. I hendene på den rette kan den godt gi helkåpekledd R-materiell skikkelig fight. Vil du ta det med ro og kjøre pent, funker den da også. Selv om den er sporty, byr den på brukbar komfort.

 

De omtales gjerne som anvendelige og prisgunstige bruksmotorsykler, de nakne syklene i 600-klassen. Det er mange av dem, både med to og fire sylindre. Men felles for dem alle er at de skal funke i det daglige, uten at de koster en formue. I dette bildet kommer Honda CB650 inn. En enkel og likefram sykkel som skal funke til alt. Den er ny av året. Rettere sagt: Dette er en kraftig oppdatert utgave av tidligere modeller med samme navn. Oppdateringene er imidlertid såpass omfattende at man velger å karakterisere den som ny.

CB650F har figurert i Hondas program i mange år, men årets utgave er foredlet – fra topp til tå. Rekkefireren er blitt sterkere, samtidig med at karakteren er endret. Fjæring og bremser er også forbedret. Nå prydes fronten av et par gigantiske skiver som nesten får føling med felgen. Den har også fått et mer aggressivt utseende. Mest iøynefallende er eksosanlegget. De fire rørene går i samlet flokk ned mot høyre, hvor de ender opp i en smekker lyddemper. Eksosanlegget minner meg forresten om det som prydet 400 Super Sport for 40 år siden. Den gang var det råtøft! Men tilbake til saken: Kantete linjer, spiss hekk og iøynefallende eksos gjør at CB650 ser sint ut.

I Hondas brosjyre omtales den da også som en streetfighter. PR-folk, det være seg fra Honda eller andre, har det ikke med å legge fingra imellom. Man bør selvsagt ta deres utsagn med en klype salt, men for CB650s vedkommende er de faktisk inne på noe.
– Streetfighter, sier de. I hvert fall er den tøff, akkurat slik fightere skal være. Den har stil og detaljer som virkelig gjør seg på streeten.

 


Blomstrende motor:
– Streetfighter, sier altså Honda. Jeg krangler ikke på det. Spesielt ikke nå, etter at jeg har kjørt den. CB650F har mye streetfighter i seg. Slik jeg ser det, skal fightere være lette og morsomme å kjøre. De skal også ha et drag som inspirerer til å bruke gassen. Det har CB. Selvsagt snakker man om en 650 med jevnt 90 hester. Sammenliknet med 200-hesters verstingmateriell, mangler det mye på at man blir skremt, men motoren har en gla’ vitalitet som virkelig er med på moroa. Den svarer spontant og har drag, omtrent fra tomgang. Innsprøytningsnøling, slik enkelte andre mellomklassesykler er plaget med, finnes ikke. Bare en litt markert overgang fra null til litt gass kan merkes på de laveste girene. Det er så lite at det knapt er grunn til å nevne.

Motoren blomstrer. Den kvitterer på gassen med leken spenst. Kraftregisteret er lineært, i den forstand at den har moment over et bredt turtall. I den grad man kan snakke om en effekttopp, gir den litt ekstra når turtallet bikker 6–7.000. Da er den, for å sitere egen testprotokoll, veldig sterk. Men kraftutfoldelsen er myk. Den responderer spontant og villig nær sagt over det hele. Motoren er livlig, men den er også imøtekommende og snill. Dette en av de beste mellomklassefirerne jeg har vært borti, for å si det enkelt. Det underbygges av mine målinger. Når jeg tester, gjør jeg en såkalt forbikjørings-måling. På nest høyeste gir måler jeg aksen fra 70 til 120 km/t. Da befinner turtallet seg i mellomregisteret, på en nivå der firerne vanligvis kommer litt til kort i forhold til twinmotorene. Men CB650 gjør øvelsen unna på 5,1 sekunder. Det er på nivå med de beste 650-twinnene jeg har kjørt. Twinner har jo, som kjent, sin styrke i mellomregisteret. Men CB-fireren er på samme nivå. Jeg merket at draget i mellomregisteret var bra før jeg foretok målingen. Da jeg leste av stoppeklokka, var jeg om mulig enda mer imponert.

Begge deler:
Men CB-fireren kan også noe twinner bare kan glemme. Den går rent, omtrent fra tomgang. På høygir kan man faktisk tyne den ned til 20 km/t og gi gass, uten at motoren protesterer. Det har kanskje ikke all verdens betydning, men det bidrar i hvert fall til at motoren er særdeles vennlig og imøtekommende.
Men for ikke å skremme dem som liker å gasse, kan jeg bare si at motoren er gøyal. Ikke minst grunnet det faktum at rekkefireren høres. Lyden som formidles gjennom det iøynefallende eksosanlegget er hard. Den virker nesten litt sint, og den høres godt. Faktisk er lyden så markert at man nesten lurer på om den er helt lovlig. Så lenge vi snakker om originalanlegget, er det selvsagt det. Men rekkefireren avgir en lyd som virkelig fremkaller lysten til å gi gass. Fighter, sier jeg bare.


Før vi forlater motoren, tar jeg også med et par ord om girkassa. Den er tett og presis – både med og uten clutch. Det å spille på gass og gir er skikkelig morsomt.

Jeg liker motoren. Den er både snill og sint. Er det snakk om hardgassing, er den helt med. Pusler du rundt i byen og kikker på fortauspryden, funker den da også. Her er det ikke snakk om «enten, eller». CB650-fireren gir deg begge deler, uten at det på noen måte føles som et kompromiss.
 

 

Holder mål:
Vi er altså inne på by-egenskaper. I så måte er det ikke så mye å si. CB650 er smidig og lettkjørt, akkurat som mange andre mellomklassemodeller. Føreren sitter lett foroverlent, uten at hendene blir overbelastet i den sedate framferden.


Skulle man få det for seg å legge ut på en aldri så liten tur, går det fint det også. Selvsagt er det en streetfighter vi snakker om, med de begrensinger nudiststatusen har med tanke på vindbeskyttelse. Men føreren sitter i god balanse. Setet er ganske fast, men det er bredt i bakkant. Det er god plass, med fine muligheter for å flytte på skrotten. For noen føles kanskje fothvilerne litt høye og langt bak, men det er ikke ekstremt. Tross alt er dette en sporty sykkel som også skal funke i svinger. Da må det bli slik. I mine øyne holder komforten mål.

Passasjeren har det heller ikke verst. Jeg har ikke tilbrakt mange milene på baksetet, men litt er det blitt. Plassen som baksetepryden er tilgodesett med er bra. Vedkommende sitter i tett og nær kontakt med føreren, uten at det føles trangt. Setet er ganske smalt, men likevel bekvemt. Fothvilerne er bekvemt plassert, slik at sittestillingen er avslappende. Dessuten har vedkommende nevene i godt grep rundt velplasserte håndtak. Faktisk er jeg litt overrasket over hvor fin bakseteplassen er. Den slags er man ikke bortskjemt med på småvokste streefightere. Det er blitt oss fortalt at CB650 er en populær skolesykkel. Jeg skjønner i grunnen hvorfor...


Før vi forlater komforten, må fjæringa nevnes. Den er fast, men likevel følsom. Små ujevnheter merkes, men de er ikke plagsomme. Først når fjæringa må ta hånd om grovere ting, forplantes det i sykkelen. I valget mellom et sporty og fast oppsett, kontra bekvem mykhet, har Honda valgt sport.

Forutsigbar:
Så er vi over på det sportslige. Vil man smi svinger, faller i hvert fall ikke CB650 igjennom. Kjøreegenskapene er bra. Faktisk bedre enn jeg på forhånd hadde forventet. For det første er den lettstyrt. Med lett hånd plasserer man seg inn i kurvene. Når sporet er valgt, holder den kursen uten at man behøver å foreta styrekorreksjoner. I det hele tatt preges kjøreegenskapene av stabil og lettstyrt forutsigbarhet. Man vet til enhver tid hvor man har den.


Som tidligere nevnt så er fjæringa fast. Den jobber fint med underlaget og gir god tilbakemelding. Fjæringsoppsett er alltid et spørsmål mellom sport og komfort. Jo dyrere og mer avanserte komponentene er, øker evnen til å takle begge deler. På mange prisgunstige sykler har jeg opplevd at fjæringa preges av kompromisser. Heller ikke CB650-fjæringa er fullkommen, men i lavbudsjettklassen er det noe av det bedre jeg har vært borti. La gå at Honda har prioritert det sportslige. I mine øyne er det helt riktig. I hvert fall så lenge komfortkvalitetene ikke lider voldsomt under det sportslige oppsettet.


Bremsene skal også nevnes. Forbremsen har god effekt og er lett å dosere. Som seg hør og bør er det selvsagt ABS. Akkurat på det feltet merker man kanskje at det ikke er av de mest avanserte systemene. I høy hastighet kopler ABSen seg inn forholdsvis tidlig. Men bremsene er effektive. De lever opp til den sportslige imagen.
 

 

Billig moro:
I det hele tatt er CB650F en sykkel som holder det den lover. Den har en aggressiv utstråling. En utstråling som den også formidler i praksis. Motoren er med over hele turtallsregisteret, og den avgir en småsint lyd som virkelig gir næring til kjøregleden. Den har også kjøreegenskaper som holder mål. I hendene på den rette kan den godt komme vinnende ut av en nærkamp med mer sporty materiell. Den har definitivt ikke noe imot å bli kjørt hardt.

Men det er også en snill motorsykkel. En lettkjørt sykkel som funker i det daglige. En avslappende bruksmotorsykkel som selv uerfarne kan leve med. Når jeg sier det, er det selvsagt i frykt for at hardgasserne mister interessen. Dette blir for sedat, tenker man kanskje. Men før de sier det, bør de prøve CB650. Selvsagt er det ingen versting, men den er leken. Selvsagt finnes det mer avanserte sykler som gir mye mer, men de stiller i en helt annen prisklasse. CB650 er et utmerket bevis på at det går an å ha det moro, uten å bli raka fant. Billig moro, er det noen som sier. Ja, men utelukkende i positiv betydning, vil jeg da legge til.

 

Tekniske data:

Motor/kraftoverføring:
Fire-sylindret, vannavkjølt rekkemotor
Slagvolum: 649 cc
Boring x slag: 67 x 46 mm
Kompresjon: 11,4 : 1
Smøring: Våtsump
Drivstoff: Elektronisk innsprøytning
Elektrisk 12V
Effekt: 91 hk/11 000 omdr.
Dreiemoment: 64 Nm/8 000 omdr.
Kraftoverføring: Våtclutch/6-trinns girkasse/kjede

Chassis:
Ramme: Åpen stål
Fjæring foran: Hydraulisk teleskopgaffel Ø 41 mm/120 mm fjærvandring
Fjæring bak: Singeldemper med justerbar fjærforspenning/128 mm vandring, målt ved aksel
Bremser foran: Doble hydrauliske skiver Ø 320 mm. m/to-stemplede kalipre
Bremser bak: Hydraulisk skive Ø 240 mm
Dekk foran: 120/70-ZR17
Dekk bak: 180/55-ZR17
Felg foran/bak: 3.50x17/5.50x17

Mål og vekt:
Kjøreklar vekt: 208 kg
Akselavstand: 1 450 mm
Lengde: 2 110 mm
Gaffelvinkel: 25,5 grader   
Sittehøyde: 810 mm
Tankvolum: 17,3 liter

Målinger:
Turtall 100 km/t (6. gir): 5 000 omdr.
Aks 70-120 km/t (5. Gir): 5,1 sek.
Testforbruk: 0,39 l/mil

Greit å vite:
Farger: Sølv, sort, rød, hvit perlemor
Pris: Kr 113 518,-

 

Testføreren mener:
Jeg inntok CB650-setet uten spesielle forventninger. Jeg regnet med at den skulle være bra, rettere sagt på nivå med andre modeller i samme klasse. Som twin-entusiast kunne jeg tenkt meg færre sylindre, men greit nok: Firerne har jo sin plass i markedet de også, tenkte jeg. Det er feil å si at jeg ble forbløffet over hvor bra den var. Selv i denne klassen begynner syklene å bli så fine at de fyller de behov en blasert MC-skribent har. Men jeg ble faktisk litt overrasket over hvor fint den funket. Oppå det hele formidlet den en sint aggresjon som virkelig ga næring til gassgleden. Det hadde jeg, sant å si, ikke forventet. Innledningsvis hadde jeg kanskje ikke de helt store forventningene. I ettertid må jeg bare si at CB650 har festet seg i bakhodet.

 

Denne testen ble først vist i MC-avisa nummer 9-2017.

 

Bildegalleri med bildetekster:

 

Please reload

Flere nettnyheter:

Please reload

Nyhetsarkiv:

Please reload

Annonseinnhold
120190723---mettzeler_MC Oslo.jpg
MC-Huset_200x200_aug20.gif
Web-banner-MC-Marine-apr20.gif
OnlineMC1_NY.gif
Annonseinnhold
AMD-banner-mca-mar20.gif
Speed_Banner-mca-mar20_okt.gif
724x66_MC-avisa-no_ES_Suzuki_DL1050XT ok
120190723---mettzeler_MC Oslo.jpg
OnlineMC jan19 2.gif
MC-Huset_200x200_aug20.gif
Web-banner-MC-Marine-apr20.gif

© MC-avisa – E-post: post@mc-avisa.no

Adresse: MC-avisa, Box 3009, 4392 Sandnes

www.123mc.no: Kjøp og salg av motorsykkel.