Test av H-D Street Rod – Harleys nye Streetfighter


Det var med stor spenning MC-avisa reiste til Spania for å teste Harley-Davidsons nye ”våpen” i mellomklassekampen. Selvfølgelig snakker vi V-twin, men nå er det væskekjølt som gjelder. Designet er definitivt mer sporty enn det vi er vant til. Her tar Harley et stort steg utenfor deres domene. Det skal de ha kred for. Og når sant skal sies, er denne nye Street Roden et virkelig friskt pust fra den ellers så konservative MC-produsenten.

Tekst: Oddbjørn Myklebust. Foto: Harley-Davidson.

Harley-Davidson prøver å etablere seg i mellomklassesegmentet. For tre år siden presenterte de deres første bidrag, Street 750. Egentlig er det bare en selvfølge at de vil inn på dette markedet. Markedet, særlig i Europa, er svært konsentrert om dette segmentet om dagen, og skal man kapre yngre kjøpere, må en begynne her. Da Street 750 ble lansert, var det mye oppmerksomhet om hva dette skulle bli, eller være. For det første ble den produsert i India, for den andre virket det som om den var satt sammen av deler og komponenter som ikke holdt mål. Selv prøvekjørte jeg denne modellen rett etter at den kom ut, og ble på ingen måte imponert, snarere tvert imot. Bremsene var forferdelige, girkassen levde sitt eget liv og kjøreegenskapene var ditto dårlige. Jeg var på ingen måte alene om denne oppfattelsen. Den ble vist en kald skulder av MC-pressen verden over. Det store spørsmålet var, hvorfor velger Harley å levere en sykkel som er langt under standarden og kvaliteten de etter hvert har blitt kjent for?

Tre år er gått, og nå kommer altså Street Rod 750. Etter “blemmen” med den første utgaven, skal det nå bli spennende å se hva H-D nå har gjort. Og det er ikke lite. Egentlig kan man si at de har bygget en helt ny sykkel. Motoren er ombygd for å bite bedre fra seg. Dempingen er ny, det er også sittestillingen og mange av komponentene. Derfor er det med stor nysgjerrighet jeg skrever over og finner sittestillingen på Street Rod 750.

Vi er i Marbella i Spania. Journalister fra Skandinavia og Benelux-landene er samlet for lansering og testkjøring. Vi har en hel dag til rådighet. Selv om det er sent i april, kunne været vært bedre. Det er overskyet, 15 grader og sterk vind. Jeg har allerede gått mine første runder rundt sykkelen, liksom for å bli bedre kjent. Hva er det Harley har stelt i stand denne gangen? Designmessig er dette noe helt annet en første forsøk. Mye mer aggressiv og sportslig. Den kraftige opp-ned-gaffelen gir et mektig inntrykk i front. Bak er det umulig å ikke legge merke til piggyback-dempere med de røde fjærene. Tøft er det også med speilene som er montert i enden av styret. Mitt første inntrykk er utelukkende positivt. Jeg legger også merke til at bremsesystem-festet bak, som var så elendig utført på Street 750, er borte. Erstatningen virker kraftig, stabilt og gjennomført.

Når jeg nå sitter på Street Roden, opplever jeg en helt annen sittestilling. Man sitter ganske mye høyere, noe som gir en mye mer aktiv kjørestilling. Speilene justeres inn. Selv om de virker små, gir de et forbausende godt overblikk bak. Styret er bredt, derfor kommer de langt ut. Jeg ser nesten ingenting av skuldrene mine, bare det som skjer bakover.

Tenningsnøkkelen vris om, og et trykk på startknappen vekker motoren til liv. Noe vibrasjoner blir det. Behagelig murring som beviser at en sitter på noe levende. Vi settes i bevegelse. Føttene trekkes opp for å finne fotpinnene. De trekkes høyt opp, og kjørestillingen blir absolutt aktiv. På småveiene ut fra hotellet blir jeg forundret over hvor lett den er å manøvrere.

Jeg ser at fra nå av blir det nærmest meningsløst å sammenligne den med inntrykket fra mitt første møte med Street 750. Dette er enkelt og greit en helt annen sykkel, og en totalt annerledes opplevelse. Reisefølget dundrer ut i den hissige morgentrafikken i Marbella-distriktet. Motoren har ingen problemer med å få meg opp i fart. Som alle V-twins er det krefter helt fra en begynner å rotere på rulla. For å komme oss fort fremover i den tette trafikken, tyr vår ledsager utstyrt med oransje Harley-vest til “linesplitting” (kjøring på den hvite streken mellom rekker av biler). Styret er etter min oppfatning litt i bredeste laget for dette, men det går. Omsider er vi fremme på landsvei 355 som tar oss ut i enklere forhold: De fantastiske veiene som går i fjellområdet rundt byen Ronda.

Vår ledsager setter opp tempo, og det samtidig som de svingete fjellveiene begynner. Motoren svarer med god respons når den blir utfordret av gasshåndtaket. Faktisk er det nok av krefter til at denne motoren ikke vil bli noen sinke i mellomklasse-segmentet. Innsuget er nytt for å få inn mer luft. Doble 42 mm innsugskammer bidrar også til kraftigere gjennomstrømning. Får en mer inn, må en også få mer ut. En ny eksospotte sørger for det. Den er både åpnere og kortere. Resultatet er at effekten har økt 10 %, og dreiemomentet er 20 % sterkere sammenlignet med Street 750. Ser vi på de eksakte tallene, gir motoren et maks uttak på 68,4 hk ved 8750 omreininger. Det maksimale dreieomentet er oppgitt til 64 Nm ved 4000 omdreininger.

Etter hvert som turtallet øker, merkes også vibrasjonene. De gjør seg mer gjeldene på enkelte turtall, men på ingen måte ubehagelig, det er tross alt en Harley-Davidson. Vår ledsager kjører en Sportster 48, noe som gir ham enda mer kraft enn det vi har. Det blir relativt aggressiv kjøring for å holde tritt. Allikevel imponerer Street Roden, den er kvikk inn i svinger og hjelper deg ut igjen. En sitter bredt med beina, karslig på en måte, den har en bred sittestilling. Skal jeg være skikkelig kritiske, kan jeg kommentere at returdempingen ikke virker helt bra når det ble kjørt på det heftigste. Det var flere av journalistene som opplevde det slik, noe vi kommenterte til Harley personellet da vi kom tilbake til hotellet etter endt kjøring. Mekanikerne fant frem tabellene sine, og da skjønte vi alle hva som var galt. Alle syklene var satt opp til personer som veier 110 kg og mer. Uheldigvis var det ikke tid slik at vi fikk prøve syklene på nytt med rett demperoppsett, men skal vi tro de som har testet Street Rod med riktig vektoppsett, fungerer også demperne bra.

Som nevnt innledningsvis måtte jeg trekke beina høyt opp for å finne fotpinnene. Dette gir skarp knevinkel. Etter tre kvarter i salen begynte dette å merkes. Det blir noe anstrengt å sitte slik over lang tid. Men nå er jo Street Rod mer en commutingsykkel, en gøyal urban gatesykkel som er designet for kortere turer. Det klarer den finfint.

Motoren murrer kledelig. Den virker kraftfull og det leverer. Forholdet mitt til girkasse og clutch er mer anstrengt. For det første er den svært vanskelig å få i nøytral. Jeg hopper fram og tilbake mellom første og andre, men nøytral vil ikke gi seg til kjenne. Litt oppgitt slipper jeg ut clutchhåndtaket, for så å merke at den står i fri, men nøytrallyset markerer ikke dette. Det var flere av testførerene som kommenterte samme opplevelse. Samtidig virker både gir og clutch litt uflidd, som om det liksom ikke er et helt ferdig produkt. Grunnen til at det legges så godt merke til, er gjerne at resten av Street Roden virker så gjennomført og bra.

Street Rod har grei nedleggsvinkel, 37,3 grader til høyre og 40,2 grader til venstre. Bakkeklaringen er 20,5 mm, men likevel er det ingen problemer å få den til å subbe nedi i svingene. Det er ”støtboltene” ytterst på fotpinnene som først når asfalten. På disse svingete veiene i Ronda-fjellene høres lyden fra disse nedbrekkene ofte, noe som bevitner at testførerne kjører Street Roden til det maksimale.

Vi stopper for å spise lunsj, egentlig passer det bra nå. Oppe i fjellene er temperaturen merkbart lavere enn ved kysten. Noen har blitt skikkelig kalde. Etter en time med god mat i et oppvarmet restaurantlokale, saler vi opp. Vi har også brukt tiden til å utveksle inntrykk av sykkelen. Jevnt over er det mange lovord, det virker som at alle finner Street Roden som en artig sykkel å kjøre.

Jeg bytter sykkel med min danske bransjekollega Carsten. Dette for å sjekke om våre sykler oppleves forskjellig. Det gjør de ikke, bare minimale forskjeller, ikke mer en forvente av to like Street Roder. Eneste forskjellen er at på Carstens sykkel er det mer vibrasjoner i styret på lavt turtall. Nøytral-indikatoren virker også på denne til å leve sitt eget liv.

På veien tilbake fra Ronda til Marbella får vi frie tøyler. De raskeste i følget må jeg etter hvert se forsvinne i det fjerne, dette er karer som har slitt ut mange knepucker på banekjøring. Jeg finner min egen flyt, blikket langt frem, der du ser, der kommer du. Noen busser og biler sørger for at trafikken går saktere, men med Street Roden er det bare å gasse forbi, en herlig opplevelse.

Design

Når det kommer til design, skiller Street Rod seg klart fra Street 750. Den ser unektelig mer sportslig ut. Gaffelen er mye brattere. Bakenden er mer sporty: Høyere og oppreist, som en er vant til på gatesykler. Felgene som brukes er verd et kompliment. 17 tommer aluminiumsfelger med syv eiker som binder sammen hub og felgringen på en artig måte. En stilig detalj, i sort selvfølgelig. Den kraftige opp-ned-gaffelen gir Street Rod det rette Street Fighter-imaget den trenger, og den lille vindhetta over lykta er helt grei. Her synes undertegnede at det fremdeles er forbedringspotensiale for å gi denne Roden et enda mer aggressivt ytre. Radiatoren er stor, og på en sykkel som dette er den bare med på å gjøre uttrykket massivt. Stor plass tar også luftinnsuget på høyresiden, og designet slekter noe på den man finner på den nye Milwaukee Eight-motoren. Speilene, som er montert i enden av styret, fungerer like bra som de ser ut, tommel opp fra oss.

Instrumenteringen er enkel, som det som brukes på Sportster-modeller og andre sykler hvor designet skal være minimalistisk. Ok, forstår tanken, men her hadde det ikke skadet med noe nytt og spennende. Denne sykkelen er tross alt så annerledes enn det andre vi er vant til fra Harley, at den absolutt hadde fortjent sin egen mer sporty instrumentering.

Street Rod har flere likhetstrekk med XR1200, en Sportstermodell som ble produsert i perioden 2008–2012. En sportslig Sportster som ble tatt av markedet pga. dårlig salg. Den var dyr, så dyr at kjøperne heller valgte å gå for en mer typisk Harley. Samtidig var den svært tung sammenlignet med andre gatesykler. Når vi først er inne på vekt: I kjøreklar stand veier Street Rod fem kilo mer enn Street 750. Vanligvis når det lages en ”sportsutgave” av en allerede eksisterende modell, resulterer det alltid i vektreduksjon. Også her går den amerikanske produsenten egne veier, de øker heller vekten. Trolig er det opp-ned-gaffelen som må ta mesteparten av skylden for dette.

Street Rod byr på et design som også vil tiltrekke seg andre enn den typiske Harley kunden. Slike som er på jakt etter en gatesykkel som byr på noe mer enn det å bare være en motorsykkel, som har noe av denne mystikken og sjelen som alltid har omkranset Harley-emblemet.

Sykkelen blir produsert i Bawal i India, noe mange holder imot den. Skal det være Harley, så skal det være amerikansk, liksom, det er det som teller. Men er det så viktig hvor syklene blir skrudd sammen når det er eksakt de sammen komponentene som brukes? Mange av delene er sannsynligvis fra Østen i utgangspunktet. Blir sykkelen noe bedre bare fordi den er skrudd sammen av amerikanere fra Kansas enn en gjeng indere fra Bawal? India er tross alt det landet i verden med mest tohjulinger. Kilder vi har vert i kontakt med hevder at det selges ca. en million motorsykler der – hver måned. De bør jo absolutt vite hvordan en motorsykkel skal settes sammen. Samtidig er det mange av de andre store varemerkene, som Honda, KTM og Triumph, som produserer motorsykler i India, ingen reagerer på det. Kvaliteten er det ikke noe å si på. Da burde det også fungere greit for Harley-Davidson.

En digresjon: Undertegnede deltok på et Discover More-arrangement i Dubai i 2016 i regi av Harley-Davidson. Der hadde de med en mekaniker/tekniker som ingen klarte å sette fast med tekniske spørsmål. Han kunne alt om touringmodellene vi kjørte. Alt fra demping til det som foregikk inne i de mørkeste korridorer i syklenes hjerne. Utrolig smart, imøtekommende ydmyk og hjelpsom. Selvfølgelig var han inder, vokst opp med Royal Enfield-fabrikken som nærmeste nabo...

Testføreren mener:

Street Rod er definitivt et spennende prosjekt. Her leverer Harley-Davidson en mellomklassemodel med stort potensiale. Motoren virker overbevisende og gir krefter nok til at smilet lokkes frem når spjeldene står åpne. Kjørestillingen er oppreist og aktiv, og den brede sittestillingen gjør at en føler seg ekstra “bøsen”. Kjøreegenskapene er gode, og fotpinneskraping kan fort føre til avhengighet. Bremsene er bedre enn hva en forventer på en Harley. Det vi ikke synes så godt om, er girkasse og clutch, her er det forbedringspotensiale. Denne sykkelen bør appellere til deler av Harley-menigheten, samtidig som den også vil tiltrekke seg nye kundegrupper. Som innstegssykkel vil den fungere bra, et godt alternativ til å stige inn i Harley-familien. Harley er på jakt etter nye og yngre kunder. Undertegnede mener at her er de definitivt inne på noe. Det er kun tre år siden de for første gang prøvde seg i mellomklassen med Street 750. Den er solgt i 35.000 eksemplarer. Med denne nye Street Rod-varianten har produsenten tatt mange steg i riktig retning. Har du lyst på en ny Harley-Davidson, en med kjøreegenskaper, motorkraft, som har særpreg, og samtidig må handle på budsjett? Prøv en Street Rod, sjansen er stor for at du vil ha det svært morsomt og bli imponert.

Tekniske data:

DIMENSJONER

Lengde: 2,130 mm

Setehøyde: 765 mm

Bakkeklaring: 205 mm

Helningsvinkel styrekrone: 27

Trail: 99 mm

Hjulavstand: 1510 mm

Spesifikasjon fordekk: 120/70 R17 V

Spesifikasjon bakdekk: 160/60 R17 V

Tankkapasitet: 13.1 l

Oljekapasitet: 3.1 l

Vekt i driftsklar tilstand: 238 kg

MOTOR

Motor: V-Twin High Output Revolution X™ V-Twin

Slaglengde: 66 mm

Slagvolum: 749 cc

Kompresjon: 12.0:1

Drivstoffsystem: Mikuni Single Port Fuel Injection, 42 mm diameter

CHASSIS

Eksossystem: Svart to-i-ett eksosanlegg

Felger, Front: Sorte eikehjul i aluminium

Wheels, Rear Type 8: Sorte eikehjul i aluminium

Brakes, Caliper Type: 2-stemplet med flytende bremseskive foran og bak

YTELSE

Motor dreimoment testmetode: EC 134/2014

Motor dreimoment: 65 Nm

Nedbrekksvinkel, høyre (grader): 37.3

Nedbrekksvinkel, venstre (grader): 40.2

Drivstofføkonomi: 4.3 l/100 km

CO2-utslipp: 103 g/km

Pris fra: 120.900,-

Denne testen ble først vist i MC-avisa nummer 6-2017.

Trykk på bildene i galleriet under for å se bildene av Harley-Davidson Street Rod i stor visning og lese bildetekstene.

#HarleyDavidsonStreetRod #HarleyDavidson #Nyhet #Test

Flere nettnyheter:

Annonseinnhold
120201203-mcavisa-dekksett.jpg
MC-Huset-webbanner_apr21.jpg
Team-MC---Web-banner-198x198pix-mar21.jp
CBP-april-2021.jpg
198x198-Voge-web-banner-jan21.jpg
OnlineMC_NY_2021.png
Rovik-web-banner-apr21-lo.jpg
Annonseinnhold
724x66_MC-avisa-no_ES_Suzuki_Hayabusa.jp
Banner-mca-apr21.jpg
Speed-Banner-mca-feb21_724x66-pix.jpg
Dainese Banner-mca-feb21.jpg