• mc-avisa

Honda CMX500 Rebel – Billig bruks-bobber


Den er ganske liten, men nett er den ikke. Med feite hjul og matt finish er nemlig Rebel en fullverdig bobber. Den koster ikke stort mer enn 80 tusen, men dermed er det ikke sagt at den virker billig.

Tekst og foto: Jon Asgeir Lystad Denne testen ble først vist i MC-avisa nummer 10-2017.

Cruiserklassen er i ferd med å anta mange former og fasonger. Fra fullekviperte tourere som veier bortimot et halvt tonn når alt er ombord, via slanke choppere med lange gafler, til spartanske og småfeite minimalister, også kalt bobbere. Sammenlignet med de dyreste og mest prangende cruiserne, er de likefram og enkle. Med feite dekk og uprangende finish, blottet for blank stæsj, utgir de seg ikke for annet enn det de er. Motorsykler – i sin pureste form. På mange måter er de cruiserverdenens svar på roadstere. Selvsagt er de der, de feite og svulstige bobberne også. Modeller som i prinsippet er nedsminkede varianter av de største og mest prangende pondus-fartøyene. Men nå er modellfloraen i ferd med å fylles av mindre bobbere. Enklere og fremfor alt billigere sykler med allround-appell. Det er i dette bildet Honda Rebel kommer inn. En enkel 500-kubikker, bygget rundt Hondas vannavkjølte twin. En mørk og småbøllete sykkel med feite dekk. Med årets avgiftsreduksjon havner den på såvidt over 80.000 kroner. Det er billig, men virker den billig i praksis? Kjørbar: Da jeg inntok det lave Rebel-setet, hadde jeg ingen forventninger. Rettere sagt: jeg forventet ikke den helt store kjøreopplevelsen. Den slags forventninger kan man ikke innta når man etablerer seg på en custom til jevnt 80 tusen. Følgelig satte jeg funksjonaliteten i fokus. Selv om den er billig, bør den ikke virke billig i praksis. Selvsagt er ikke 500 Rebel en sykkel som fremkaller hakeslepp og tendenser til «ha-begjær», men den er ålreit. Overraskende ålreit, for å sette ord på inntrykket jeg etter hvert satt med. Men vi trengte altså noen mil før jeg fikk den helt i blodet. Ikke det at Rebel stiller med egenskaper som fordrer tilvenning, men rent umiddelbart reagerte jeg litt på sittestillingen. Som den lille sykkelen den faktisk er, byr den på en ergonomi som umiddelbart føles trang. Med lavt sete er det kort avstand ned til fothvilerne. De er posisjonert litt foran, men ikke veldig langt. Følgen er at ben og underkropp blir sammenkrøpet. Mesteparten av kroppsvekten hviler også på rumpa, med den følge at man fornemmer antydning til tresmak ganske tidlig. Setet er imidlertid bredt og mykt, slik at tresmak-følelsen holder seg på et akseptabelt nivå. Men sittestillingen er uvant. Mens ben og underkropp er tvekroket, sitter man bredarmet og oppreist med overkroppen. Rent umiddelbart kunne jeg ønsket meg litt mer fremflyttede fothvilere, hvilket også ble skrevet i testprotokollen. Men det var før jeg hadde prøvd sykkelen på svingete vei.

Morsom i svingene: Dermed er man inne på kjøreegenskapene. Faktisk er det i svingene at Rebel overrasker mest. Den er nemlig fin. Man plasserer den med lett hånd inn i svingene, og der forblir den, uten korrigeringer. Stabiliteten er bra. Den myke gaffelen jobber fint, slik at ujevnhetene absorberes. Selvsagt er fordekket fett, men det går ikke ut over presisjonen. I det hele tatt føles Rebel sikker og harmonisk på veien.

Skal man ha det morsomt i svinger, trengs det imidlertid mer enn bare kjøreegenskaper. Ergonomien må også funke. Man må ha fysisk kontakt med sykkelen, slik at man vet hvor man har den. Rent umiddelbart kunne jeg, som jeg sa, ønsket meg mer foroverlente fothvilere. Men da tenkte jeg komfort. Hadde de blitt plassert lenger framme, ville det utvilsomt gå på bekostning av den sportslige nærkontakten. Det har Honda tydeligvis tenkt på. De har nemlig valgt en fothvilerplassering som passer både til cruising og sport. Føreren sitter med følelsen av å ha god nærkontakt.

Jeg vil ikke gå så langt som til å karakterisere Rebel som en sporty sykkel. Sammenlignet med roadstere i samme prisklasse, mangler det også litt på at den gir tilsvarende kjørefølelse. Men jeg overdriver ikke når jeg sier at Rebel er morsom på veien. Ergonomien er kanskje et kompromiss, men kompromisset funker. Hard bak: Rebel er grei hva komfort angår. Selvsagt snakker man om en naken sykkel med bredt styre, med de begrensninger det har for langtur-komforten. Tross innledningsvis følelse av litt tresmak, blir den aldri plagsom. Den myke gaffelen og det feite fordekket bidrar også til at ujevnhetene absorberes effektivt. Dessverre kan ikke det sies om bakdemperne. De er harde. Når man sitter der, med hele vekta på skinka, merkes dumpene veldig godt – for å si det mildt. Det at Honda har valgt et forholdsvis hardt oppsett, slik at hekken ikke skal leve sitt eget liv når man kjører aktivt, får så være. At demperne også skal fikse eventuell passasjer, uten at ujevnhetene slår igjennom, er også et poeng. Men for en puslete fører som ikke veier allverdens, er bakfjæringa i hardeste laget. På fint underlag flyter den greit, men fint underlag er ikke noe man er bortskjemt med på vårt lokale veinett – dessverre...

Med det samme vi er inne på det, må også et par ord om bakseteplassen tas med. Den lille «sukkerbiten» som troner ensomt oppå bakskjermen, er ikke noe blivende sted. For det første er den bitte liten og mangler støtte for rumpa. Dessuten er fothvilerne så høye at baksetepryden blir sittende tvekroket med skarp vinkel på knær og hofter. Selvsagt går det an å sitte bakpå, men ikke langt. En eventuell sissybar hadde kanskje hjulpet noe, men for den som vil nyte motorsykkeltilværelsen med to på, er ikke Rebel det optimale valget. Satser du på Rebel, kan du i grunnen bare glemme passasjer og i stedet skru av baksetet. Da fjerner du en unødvendig detalj, samtidig som sykkelen blir enda litt tøffere. Vennlig og vital: Motoren er fin. Den er avstressende, slik twins skal være. Vibrasjonene er så godt som fraværende. På høygir trekker den rent fra 40 km/t og er imøtekommende og vennlig. Draget er heller ikke verst. Selvsagt snakker vi ikke om et moment som fremkaller frydefull ising i ryggmargen, men den drar bra. Faktisk så bra at jeg med litt velvilje kaller den vital. I hvert fall innfrir den det som kan forventes av en 48-hesters A2-motor. Til normal kjøring er den helt med. Den takker heller ikke for seg selv om farten skulle bli en smule ulovlig. Når speedometeret bikker 110, har den faktisk et drag som inviterer til ytterligere gassbruk. Girkassa er også med. Den er lettbetjent og presis. Pedalbevegelsene er kanskje litt lengre enn det jeg er vant med på sportslige sykler, men helt greit. Bruker man gassen aktivt og spiller på girkassa, et det faktisk morsomt.

Med det samme vi er i det sportslige hjørnet, skal også bremsene nevnes. Enkel skive både foran og bak, med ABS selvsagt. Selv om ABS-systemet trår til ganske tidlig, er effekt og følelse OK. Det fordres heller ikke mye krefter i hendelen. Både kjøreegenskaper, bremser og motor bidrar til at det går an å kjøre aktivt. Fothvilerne er heller ikke til hinder for relativt tøffe nedbrekk. Hva sportslige egenskaper og kjørefølelse angår, er selvsagt ikke Rebel helt på nivå med sporty roadstere, men den kommer ikke til kort om den blir herjet litt med.

Hjemme i byen: Sykler som Rebel skal funke fint i byen. Som den lette og lave bobber’n den er, gjør den selvsagt det. Setet er så lavt at ingen behøver å bekymre seg for å nå ned med begge bena samtidig. Styringa er imøtekommende, og betjeningsorganene er smidige og lettbetjente. Den er helt hjemme i urbane strøk, for å si det slik. Det eneste jeg pirker litt på, både i byen og ute på landeveien, er speilene. Speilarmene kunne godt vært litt lengre, slik at man så litt mindre av egne skuldre. Med det samme vi er i det pirkete hjørnet, nevner jeg også høyre motordeksel. Det er så bredt at det er i konstant berøring med ankelen. jeg skal ikke gå så langt som til å karakterisere det som irriterende, men jeg merket det hele tiden. Instrumenteringen er heller ikke spennende. Et rektangulært LCD-display plassert i et hus oppå styrekrona gir nødvendig informasjon. Det funker greit og er synlig selv i skarpt sollys. Men det er også alt. Det ser både billig og kjedelig ut. Det er nesten så vi mistenker Hondadesignerne for å betrakte instrumenteringen som et nødvendig onde. Godt kompromiss: Den som faller for Rebel, gjør det først og fremst på grunn av utseende. Den er ikke stor, men den er tøff og mørk, akkurat slik bobbere skal være. På kjøpet får man visse begrensninger. Begrensinger som alle bobbere har, i større eller mindre grad. For Rebels vedkommende snakker vi i første rekke om passasjerkomforten. Dernest snakker vi om egenskapene som både skal funke til laidback cruising og sportslig lek. For å få til det har Honda prøvd å lage kompromisser. Ergonomien, som umiddelbart føles litt trang, funker faktisk veldig bra når man skal kjøre aktivt. Motoren, som både er snill og vennlig når man tusler avsted i pent tempo, har det lille ekstra som gjør at det er morsomt å gi gass. Selv om bakfjæringa er hard, synes jeg at gaffelen gjør en veldig god jobb.

Rebel er og blir et kompromiss. Men den lider ikke under det. På en slik sykkel er det bedre med bredt bruksområde enn at den kommer til kort under bestemte øvelser. Både i stil og sjel er den en bobber, men like fullt er den en allrounder som kan brukes til det meste. Den er et kompromiss – ja, men et godt kompromiss. Du får mye MC-trivsel for pengene.

Testføreren mener: – Tja, hva skal man forvente av en slik sykkel? Da jeg inntok Rebel, var det noe slik jeg tenkte. Rent umiddelbart funket den helt greit. Akkurat slik man kan forvente av en 500-kubikker med moderat customstil. Men jeg reagerte på sittestillingen. Den var ikke ubekvem, men sær. Jeg ville i hvert fall gjort det litt annerledes, tenkte jeg. Men etter hvert som milene kom, skjønte jeg poenget. Jeg hadde cruiserfølelsen, ja. Men jeg hadde det også ålreit når jeg herjet litt i svingene. Sykkelen funket. Når sant skal sies, ville jeg neppe gått til en forhandler og signert kontrakt på Rebel. Min smak går nemlig i en litt annen og mer sporty retning. Men etter å ha kjørt den, har jeg full forståelse for dem som gjør det. De får den stilen de vil ha, uten at de må ofre egenskaper. De får rett og slett en likefram og ålreit motorsykkel til en pris som ikke sender dem lukt inn i luksusfella. Slike sykler trenger vi! Tekniske data:

Motor/kraftoverføring: To-sylindret, vannavkjølt rekkemotor Slagvolum: 471 cc Boring x slag: 67 x 66,8 mm Kompresjon: 10,7 : 1 Smøring: Våtsump/3,2 liter olje Drivstoff: PGM innsprøytning Elektrisk 12V Effekt: 46 hk/8 500 omdr. Dreiemoment: 43,2 Nm/6 000 omdr. Kraftoverføring: Våtclutch/6-trinns girkasse/kjede Chassis: Ramme: Åpen stål Fjæring foran: Hydraulisk teleskopgaffel Ø 41 mm Fjæring bak: Doble dempere med justerbar fjærforspenning Bremser foran: Skive Ø 295 mm m/ én-stemplet kalipper Bremser bak: Skive Ø 240 mm m/ én-stemplet kalipper Dekk foran: 130/90-16 Dekk bak: 150/80-16 Felg foran/bak: 3.00x16/3.50x16 Mål og vekt: Kjøreklar vekt: 190 kg Akselavstand: 1 488 mm Lengde: 2 190 mm Gaffelvinkel: 28 grader Etterløp: 110 mm Sittehøyde: 690 mm Tankvolum: 11,2 liter Målinger: Aks 70-120 km/t (5. Gir): 8,1 sek. Greit å vite: Oppgitt forbruk: 0,37 l/mil Farger: Grafitt-sort, matt sølv Pris: Kr 82 916,– Denne testen ble først vist i MC-avisa nummer 10-2017.

#Nyhet #Honda #HondaCMX500Rebel

250 visninger
Annonseinnhold
120190723---mettzeler_MC Oslo.jpg
Web-banner-MC-Marine-apr20.gif
Gunderser-nettbanner-mar19-2020.gif

Bunn

Helite-april-2020.gif
MC-Huset_200x200_feb20.gif
198x198_MT-banner_apr.gif
OnlineMC1_NY.gif
Annonseinnhold
724x66_MC-avisa-no_ES_Suzuki_DL1050XT.gi
AMD-banner-mca-mar20.gif
Speed_Banner-mca-mar20.gif
Banner-Tiger900-mcavisa-724x66.jpg
120190723---mettzeler_MC Oslo.jpg
OnlineMC jan19 2.gif
Helite-april-2020.gif
MC-Huset_200x200_feb20.gif
198x198_MT-banner_feb.gif

© MC-avisa – E-post: post@mc-avisa.no

Adresse: MC-avisa, Box 3009, 4392 Sandnes

www.123mc.no: Kjøp og salg av motorsykkel.

Web-banner-MC-Marine-apr20.gif
Gunderser-nettbanner-mar19-2020.gif