– Viktigst av alt er at vi har det gøy

Neste person ut i vinterhalvårets portrettserie er Eli Johanne Stene, som var sentral i arrangeringen av den norske ettappen av Women Riders World Relay (WRWR). Nå er hun president i den nystartede norske avdelingen av Women's International Motorcycle Association (WIMA). Selv om hun har mye på hjertet når det gjelder kvinnenes plass i MC-miljøet, er det viktigste at vi alle har det gøy.

Tekst: Anders Eidevik.

Foto: Privat.

Det skal ikke være rom for noe tvil at 2019 har vært et innholdsrikt år for Eli Johanne Stene. Foruten en hverdag som består av å bo i Bergen og jobbe som fysioterapeut, drive med flere hobbyer og pleie forholdet til fire motorsykler, har Eli Johanne stått i bresjen for WRWR og WIMA. Dette har vært flotte opplevelser, og Eli Johanne er langt fra ferdig i sine engasjement i det norske MC-miljøet!

– Opptakten til stafetten (WRWR), med samarbeidet mellom jenter fra både inn- og utland, støtten vi opplevde fra alle de flotte MC-mennene, entusiasmen til forhandlerne, og all velviljen vi møtte hos trykkerier, MC-messene, NMCU, kjøreskoler, aviser og TV, var en eneste lang opptur, sier Eli Johanne.

Viktig sak og hyggelig miljø:

WRWR er en verdensomspennende stafett som fortsatt pågår, der det kastes lys over behovet for kjøreutstyr og sykler tilpasset damer.

– Selve stafetten var unik. I solskinn og snøføyk: Blodferske sertifikater, durkdrevne bikere, fete Harleyer, classic bikes og raske R-sykler; alle kjørte samlet, tok vare på hverandre og var glitrende ambassadører for MC-miljøet, kan en stolt WRWR-ambassadør fortelle.

Arrangementet har også ført til gode vennskap mellom kvinnene som har deltatt. Når mange står sammen for samme sak er det sosiale ofte en god bieffekt, i tillegg til at saken får større gjennombruddskraft siden man er flere. Nettopp for å ta vare på det fine samholdet blant alle de norske damene som har deltatt i WRWR, har Eli Johanne sammen med andre ildsjeler startet opp norsk avdeling av internasjonale WIMA.

– For å sikre at fellesskapet vi opplevde gjennom stafetten skal fortsette å blomstre, har vi opprettet WIMA-Norge (Women`s International Motorcycle Association). Dette er en internasjonal organisasjon for jenter som kjører sykkel, og vi jobber nå med å bygge organisasjonen både innholdsmessig og strukturelt.

Eli Johanne Stene, Helene Karin Tviberg og Emilija Kostovska. Tviberg ledet WRWR-stafetten fra Halhjem til ErAn veikro på Os utenfor Bergen, og folkedrakten hun har på er tilpasset MC-kjøring (Foto: Lars Petter Larsen)

Eli Johanne Stene er forresten ikke «bare» engasjert i WRWR og WIMA. Hun er nemlig også fylkessekretær for og medlem av kretsstyret i NMCU Hordaland. På spørsmålet om hvordan hun har kommet inn i alle disse MC-engasjementene, svarer hun: – En lett fremoverlent Sunnmøring lar seg lure med på luddige ting. (NRK definerer «luddig» som når bergensere er lure, i tilfelle flere skulle lure på hva det begrepet betyr, red. anm.)

Værpregede MC-turer og formidling av budskapet:

Stene forteller at både store og små arrangementer dette året har hatt preg av vær. Vi bor tross alt i Norge! Dette fikk WRWR-jentene erfare på en vakker tur fra Bergen til Rudskogen.

– Fjelloverganger på to hjul i vår-sol og varme er en fryd. Sosiale soft is-stopp med kaffe og skravling – og foran oss to supre dager med gøy på bane! Etter to dager på banen, bytting av kaputte hjullagre, sen avgang, boosting av batteri, løse bagasjestropper, endeløs kulekjøring på gulstripen gjennom rushen og timer med blåse-bort i regndress: Ved utgangen av siste tunnelen før fjellet, kom vinteren. Nysnøen lå vakker og veien glitret sort. Vi kjørte med bena som støttehjul, telte minutter og rakk Gudvangatunnelen minuttet før den stengte kl 22.00, forteller hun.

WRWR-jentene hadde banekjøring på Rudskogen før selve stafetten. Fra venstre: Anette Sundsbak, Viljar Steinsland, Janet Lepsøy, Eli Johanne Stene, Birthe Tveiten.

WIMA-Norge er kanskje en nystartet organisasjon, men de har allerede engasjert seg i politikkens verden, blant annet i Bergen, der Stene holder hus.

– Vi i WIMA fikk innpass i maktens korridorer i Bergen bystyre og fikk formidlet viktigheten av å beholde MC-folkets møteplass på Torget. Hele det bergenske MC-miljøet engasjerte seg. Mange skrev avisinnlegg, pratet med media og brukte nettverkene sine for alt de var verdt. MC folket dro lasset sammen og det ga positive resultater. Sammen er vi sterke, sier Eli Johanne.

Eli Johanne Stene, Anette Sundsbak (Elis høyre hånd i WIMA i Hordaland) og byutviklingsbyråd Rune Bakervik. (Foto: Bergens Avisen)

– Jeg tror at noe av det viktigste vi oppnådde i dialogen med politikerne, var å nyansere bildet av motorsykkelfolket. De færreste kjenner til alle de positive kreftene i miljøet. Vi fikk fremsnakket både natteravnene, charity runs, Likevel MC, blindekjøringen og ikke minst den omsorgen vi har for hverandre som motorsyklister.

WRWR-jentene på Torget i Bergen. Neste morgen bar det videre til Ålesund med vær fra alle årstidene. (Foto: Lars Petter Larsen)

God mottakelse i MC-miljøet:

For egen del er det ingen tvil om at WRWR og WIMA har fått en god mottakelse i det norske MC-miljøet. Dette kom godt til syne på høstens MC-høydepunkt, Straand-treffet. WRWR/WIMA hadde et tett og godt samarbeid med Ole Andreas Isdahl, Bjørn Richard Johansen og hotell-ledelsen både i forkant av og under treffet. Jentene fikk blant annet egen tid til prøvekjøring av sykler, og Eli Johanne sier at det opplevdes som å bli behandlet som dronninger.

– Som et av sesongens høydepunkter må jeg nevne mottakelsen vi WIMA-jentene fikk på Straand treffet. Den vil bli husket lenge. Alle jentene ankom treffet samtidig i en felles kortesje. Idet vi kjørte inn til Straand Hotel, ble vi applaudert inn på plassen av de øvrige deltagerne på treffet. Det var stas! I etterkant av treffet ble jeg spurt om å sitte i Straand-treffets prosjektgruppe. Straand-treffet er et annerledes treff med mye MC-faglig innhold. Dette er spennende, og noe jeg virkelig gleder meg til å ta fatt på, sier Eli Johanne.

WRWR-/Wima-jentene gjør seg klar til fellestur i vakre Vrådal. Roadqueen for turen er Mai-Britt Johansen.

En fantastisk trivelig livsstil:

Jeg tror neppe Eli Johanne hadde gjort alt hun gjør i MC-miljøet om det ikke lå en sterk, genuin MC-glede til grunne, og det kommer tydelig frem når hun forteller om motorsyklisme.

– Å kjøre motorsykkel er en livsstil, hvor reisen er selve målet. Det å være underveis, endre kurs og ha muligheten til å oppdage skjulte perler i inn- og utland gir en følelse av frihet. Ikke minst mestringen; når flyten gjennom svingen er optimal og sykkelen oppleves som en del av deg selv – det er lykke i konsentrert form. Å få lov til å dele dette gjennom å samle mennesker som har felles lidenskap, på tvers av yrke, økonomi og andre sosiale markører, er fantastisk trivelig.

– Jeg ser det som viktig å fremsnakke det flotte MC-miljøet og å fortelle om alle de fantastiske opplevelsene vi som kjører MC har. Lukten av mose og skog som siver inn i hjelmen, tilfeldige møter som setter farge på dagen, leirbål og skinnbukse-dram i solnedgang eller natur som er så vakker at det nesten gjør vondt i sjelen. Dette burde flere få ta del i. Ved å snakke om det vi opplever i sosiale medier eller på andre arenaer, kan vi så interessen også hos de som ikke kjører sykkel og rekruttere nytt blod. Og nytt blod trengs i alle miljøer, sier hun.

Lunch på Voss. Wima-jentene i Hordaland er på søndagstur og tilbakelegger 30 vakre mil gjennom Modalen, langs Hardangerfjorden, via Nordheimssund og tilbake til Bergen sentrum.

Noe eget når jentene er sammen:

Eli Johanne er primært motorsyklist, men har et ekstra engasjement rettet mot jentene i miljøet. Erfaringene fra WRWR viser at mange ønsker et jentefellesskap velkommen. Det er flere grunner til dette.

– En er at vi lever i serie-monogamiets tidsalder, og mange jenter mister kjøregjengen sin ved skilsmisse. Det er ofte mannen og hans venner de har kjørt med, og de mangler et selvstendig ståsted i miljøet. Sykkelen blir parkert og i verste fall solgt. En annen grunn er at jenter, på linje med menn, synes det er kjekt å høre «Stammens Brøl»; det er noe eget når vi jenter sammen.

– Det andre er at mange jenter reserverer seg fra langtur, spesielt alene, fordi flere er utrygge på egen kjørekompetanse og ikke minst på hva de skal gjøre om sykkelen får nykker. Det tredje er at mange av oss holder på med fantastisk kule ting. Som å kjøre i Himalaya, Tanzania eller Europa på kryss gjennom elver og over fjell. Noen kjører i skauen så søla skvetter og sover i telt sammen med sykkelen sin midtvinters. Dette er fantastisk inspirerende for hele miljøet og historiene bør deles, forteller Stene.

Deltagerne i The Distinguished Gentleman`s Ride i Stavanger 29.09.2019, et verdensomspennende arrangement hvor det samles inn penger til forskning på prostatakreft og menns psykiske helse. (Foto: Jone Haakonseth)

WIMA – ingen skilsmisse fra MC-miljøet:

I fortsettelsen av WRWR har Emilija Kostovska og Eli Johanne Stene blitt innsatt som presidenter av WIMA-Norge. WIMA har ambisjoner om å gi jentene et selvstendig og sosialt ståsted. Mange har ytret ønske om å øke kompetansen sin på alt fra mekking til bygging av sykkel og kjøring på bane og grus. Noen av WIMAs arrangementer vil være ladies only, og andre vil være for hele MC-miljøet. Målet er å fremme MC-interesse blant jentene og å øke rekrutteringen av jenter til miljøet.

– Det at jentene organiserer seg er ikke en skilsmisse fra MC-miljøet. Å få flere jenter inn i miljøet er en vinn-vinn-situasjon også for guttene. For de single øker mulighetene til å finne seg en kjæreste. For de som har kjæreste, øker sjansene for at hun blir med på tur. For de som vil ha et friminutt fra konen; vi gir henne et eget fellesskap hun kan kjøre i. Viktigst av alt er likevel at vi har det gøy. Latter, glede og inkluderende fellesskap er de viktigste ingrediensene i WIMA, forteller den nybakte WIMA-Norge-presidenten.

Emilija Kostovska er Eli Johannes sin "partner in crime", som hun selv uttrykker det. Sammen utgjør de det første presidentskapet i WIMA-Norge.

Glede og entusiasme er smittsomt:

På spørsmål om hun har noe hun vil formidle til MC-avisas lesere, kommer flere gode oppfordringer som jeg avslutter denne artikkelen med:

– Vi er fantastisk privilegerte som kan kjøre sykkel med alt det innebærer av opplevelser, glede og trivsel. Vi har et herlig nettverk av venner og venner vi ennå ikke har møtt. Selv det dårlige veinettet i Norge er positivt for oss motorsyklister. Vi trives jo best på smal og svingete vei. Glede og entusiasme er smittsomt og beveger MC-miljøet i en god retning. Vi er alle ambassadører for MC-miljøet og medvirker til hvordan vi har det både innad i miljøet og hvordan vi blir sett på utad som gruppe: Vær en god en.

– MC-miljøet er det triveligste miljøet jeg er i, og miljøet består hovedsakelig av menn. De har lært meg å kjøre sykkel, invitert meg med på fantastiske turer, hatt tålmodighet med meg da jeg var ny og full av nybegynner-fakter, oppmuntret og utfordret meg – og ikke minst inkludert meg. Kudos til mennene i miljøet, avslutter Eli Johanne Stene.

Det er bare å ønske Eli Johanne og resten av WIMA-Norge velkommen og lykke til. Er du en MC-interessert jente selv, er det bare å sjekke ut WIMA, bli medlem og ta del i de mange fantastiske aktivitetene som er under planlegging. Dette er noe vi alle er tjent med og heier frem!

Klikk her for å gå til WIMA-Norge sin Facebookside.

På dette bildet vises en tilfeldighet av de sjeldne. Eli Johanne forteller: – Berit (t.h.) er ambassadør i WRWR-Sverige, og vi har tilfeldigvis identisk sykkel og kjøreklær. Selv ryggskinnen har vi maken: My sister from another mother! Vi er her på vei til Vrådal, og jentene samles for å kjøre kortesje til treffet. Flere jenter fra WRWR-/WIMA-Sverige kom til oss denne helgen. Som courtesy til våre svenske søstre, fikk Berit lede kortesjen til Straand-treffet.

KORT OM:

Navn:

Eli Johanne Stene

Rolle:

Fysioterapeut, selvstendig næringsdrivende

Bor:

Bergen

Familie:

Har tre sønner og en kjæreste. Han kjører også MC.

Kjører:

Triumph Street Twin 900 cc, Harley Davidson Sportster Roadster 1200 cc, Suzuki Bandit 600 cc og min russiske kjærlighet: Ural med sidevogn.

Medlem i:

WIMA, WRWR og NMCU.

Hobbyer:

Dykking, kajakk og foto.

Kjørt i 2019:

Fjellene i Spania, Valencia-området, Danmark og Sør-Norge på kryss og tvers fra øst til vest.

#Nyhet