Neste person ut i vinterhalvårets portrettserie er Anette Sundsbak. Hun er gjerne å finne på lengre MC-turer i inn- og utland, men overlater kjip kaldkjøring til jobb til sin gamle Skoda. Anette er aktiv i organisasjonsdelen av MC-miljøet, ikke minst i WRWR-stafetten og nystartede WIMA Norge. Hun ønsker at alle skal ha mest mulig glede av kjøreopplevelsen på motorsykkel og at begge kjønn kan ha et godt MC-samliv sammen.

Tekst: Anders Eidevik.

Foto: Privat.

Motorsykkel er uten tvil en viktig del av livet til Anette Gaupås Sundsbak. MC-hobbyen får sitt utløp i både flotte MC-turer og i aktiv deltagelse i MC-klubb og organisasjoner. Anette bor i Laksevåg i Bergen og tjener til livets opphold på kundemottaket hos Audi Bergen. Å ta på og av kjøreutstyret ville tatt mer tid enn selve kjøringen til jobb, så da er det greit å ha en trofast Skoda for hånden. Etter et par sesonger med litt teknisk «knirk» med sykkelen, har Anette i år hatt en sykkel som virker, en Yamaha YZF-R1 2004.

– Akkurat det var mitt viktigste kriterium da jeg kjøpte min første motorsykkel (på bildet over) for 15 år siden: Den skal starte når jeg trykker på knappen. Selv om jeg foretrekker å tro at jeg ikke er fullstendig nedsnødd på tekniske ting, har jeg ikke noe ønske om å ligge på kne ved siden av maskinen, i stedet for å sitte oppå den i fart, forteller Anette.

WRWR-jentene på ER-AN vegkro.

2019-sesongens høydepunkt:

– Et av årets definitive høydepunkter var WRWR-stafetten (Women Riders World Relay). Fra et hårete mål (les: full pels), med intens planlegging, logistikk, nytt kontaktnett og praktiske oppgaver å løse, til en tur med enormt fellesskap og en følelse av å ha vært med på å gi flere jenter en plattform å stå på. Ikke for å vise seg frem, men for å komme seg opp i høyden og få bedre utsikt over mulighetene sine. Sportsbikes og Harleys side om side over fjellet. Jenter som aldri hadde kjørt langt før, sammen med durkdrevne langdistanse-damer. Tips og råd, røverhistorier og deling av kjøreerfaringer. Det kunne godt vært bedre vær og høyere temperatur, men når det begynte å snø da fergen la til kai ved Halhjem, og Bergens-pressen fulgte oss et stykke, økte følelsen av å ha vært med på noe stort enda ett hakk.

WRWR-stafettpinnen.

Stafetten pågår ennå, og fremdeles strømmer det inn med historier fra jenter som har opplevd dette som noe fantastisk. Anette forteller om kvinner som har tatovert stafett-logoen på kroppen! Det ser ut til at stafetten virkelig har truffet et behov for fellesskap hos kvinnelige motorsyklister. Selv har Anette – og mange andre – fått et helt nytt nettverk med jenter i MC-miljøet, og det er skikkelig positivt. Bravo!

En ferie langt utenom det vanlig:

I år gjennomførte Anette Sundsbak en MC-ferie helt utenom det vanlige. Komponentene «MC-ferie», «Færøyene», «sportssykkel», «kvinne» og «alene» er litt av en kombinasjon.

– Årets ferie ble utenfor det jeg hadde planlagt, alene med sportssykkel på Færøyene. Det var både det beste og det mest utfordrende jeg har opplevd på lenge. Jeg kom hjem med fly, uten skader på hverken kropp eller økonomi, og med hodet fullt av bilder som aldri kommer til å blekne. Angrer ikke ett sekund.

Lokale enheter sikrer mer gehør regionalt og nasjonalt:

Anette ble engasjert i organisasjonsdelen av MC-miljøet da valgkomiteen for NMCU Hordaland krets tok kontakt med henne for en del år siden.

– Selv om det var fristende å si nei til gratisarbeid som stjeler av fritiden din, kjente jeg at jeg selv hadde nytt mye godt av arbeid andre hadde gjort for meg. Dessuten var det mannsdominert, noe jeg kunne være med på å endre. Og hvis alle hadde tatt ett eneste verv, en eneste sesong, hadde vi hatt bøttevis med mennesker å dele oppgavene på. Situasjonen i dag er at det er vanskelig å få folk til å stille, og at de fleste fylker i Norge ikke har en aktiv lokalkrets for NMCU. Det bør vi absolutt være i stand til å endre på. Jo flere aktive lokale enheter, jo mer gehør får vi regionalt og nasjonalt. De færreste av oss ønsker EU-kontroll for sykkel eller draps-rekkverk langs riksveiene. Eller økte avgifter, eller dårligere og dyrere kjøreopplæring. I tillegg kjenner de lokale avdelingene hvor skoen trykker for akkurat deres område, og kan fremme saker for å bedre dette, sier en engasjert Sundsbak.

Anette og Yamahaen hennes deltok på førerutviklingskurs på Rudskogen i år.

Hun trekker frem lokale tiltak, messer, kjørekurs og Se Oss-aksjoner som viktige bidrag fra de lokale enhetene i MC-Norge. Dette vil lokke frem MC-folk fra krik og krok og la dem få kontakt med hverandre. Ikke minst vil det vise de yngre motorsyklistene hvem vi er.

– Vi er jo et «godt voksent» miljø (les: gubbete), men vi har mye å dele med de yngre. Alle trenger jo ikke gjøre de samme bommertene som mange av oss har gjort. Hvis vi i tillegg er bevisst på at vi er rollemodeller for dem, kan vi utvise enorm påvirkning med tanke på bruk av riktig kjøreutstyr og holdninger i trafikken.

Kvamskogen.

Ønsker at kvinner og menn får dele et lykkelig «MC-samliv»:

Anette har vært sentral i oppstarten av den norske avdelingen av Women's International Motorcycle Association (WIMA). På spørsmål om hvordan hun ble engasjert i oppstarten av WIMA, svarer hun:

– Etter WRWR-stafetten, ble WIMA Norge startet. Da var vi jo «varm i trøyen» og hadde mange kontakter som hadde sett behovet for jentefokus på en del saker. Det ville jo vært synd å la et sånt glødende engasjement gli ut mellom hendene. Den internasjonale delen av organisasjonen er ikke detaljstyrende overfor de enkelte land, og vi former i all hovedsak statuttene, mål og metode selv. Vi lager logo, kommunikasjonskanaler og aktivitetskalender. Kjøreturer og sosiale evenementer står på listen, men aller viktigst er at vi skal formidle kjøreglede for jenter. Dette betyr at vi må sørge for at vi blir tatt på alvor, at jentene finner sammen, og ikke minst at det er tilgjengelig riktige sykler og utstyr.

– Vi har utrolig mange flotte menn i miljøet, men det hender litt for ofte når jenter ber om hjelp at noen skal «gjøre det for deg» i stedet for «vise deg hvordan man gjør det». Hensikten må jo være at alle de jentene som ønsker å bli mer selvhjulpen, blir akkurat det. For ikke å snakke om hvor mye det vil øke sikkerheten hvis flere vet hva de skal gjøre selv. Man blir en voldsomt mye bedre fører dersom man slipper å kjøre med «teknisk angst». Hvis du sitter på sykkelen og lytter på en litt mystisk lyd i maskineriet, kan jeg garantere deg at du har mindre fokus på hva som skjer rundt neste sving. WIMA kommer til å ha både rustløser-kurs ved starten av sesongen, og mekkekurs for noviser. Vi får hjelp av gutta, vi inviterer gutta, og vi ønsker å ha et lykkelig MC-samliv sammen med alle våre mannlige «kollegaer», sier Anette.

Pakket og klar for skikkelig MC-eventyr.

Lær av andre, og lær det videre til andre:

– Uansett hvem du er eller hvilken sykkel du kjører, ønsker jeg at du skal ha mest mulig glede av kjøreopplevelsen. For at dette skal skje, er det én løsning som er universal, tror jeg, og det er: kjør mer! Om sykkel og utstyr er top notch og du har hatt lappen i hundre år, betyr ikke det at du er komfortabel eller dreven når det er en hel vinter eller flere år siden sist. Flere kilometer gir uvurderlig erfaring. Optimalt skal alle komme hjem etter en tur med lavere skuldre enn da man kjørte hjemmefra. Det er litt av vitsen. De fleste av oss driver tross alt med rekreasjons-kjøring. Et godt tips er å kjøre med noen som er mer erfaren en deg, for å høste tips og lære mer, og noen som er mindre erfaren enn deg, slik at du lærer å ta hensyn. Jeg opplever også at når jeg forklarer noe til en mindre erfaren fører, så er det som om jeg lærer det på nytt selv. Det er aldri feil å friske opp ting vi tar for gitt, oppfordrer Anette.

WRWR/WIMA var godt representert på årets Straand-treff i Vrådal, der deltakerne blant annet kunne prøvekjøre en rekke KTM-modeller.

NMCU er i siget:

Anette kommer med betraktningen om at de som «drifter» det norske MC-miljøet er litt lite synlige. Derfor skal du være ganske PÅ som fersk fører for å komme i kontakt med systemet. Og ettersom de som følger med i tiden er til stede på sosiale medier, er det viktig at MC-organisasjonene er mer aktive der.

– Det er kanskje ikke nødvendig at hver enkelt er på fornavn med alle i organisasjonene, men hvis vi har flere lokale og nasjonale samlingspunkter – og klarer å senke terskelen for å delta på disse, er mye gjort. Det krever rett og slett at organisasjonene inneholder mennesker som vil være tilgjengelige. Som tidligere nevnt, hvis alle hadde tatt del litt, hadde flere kjent en som har vært med før, og det føles nærere og mer kjent. Og det burde være en helt naturlig sak for alle kjøreskoler og alle forhandlere å «pushe» medlemskap i NMCU. Det er til det beste for oss alle. Når det er sagt, opplever jeg tross alt at vi virkelig er i siget nå.

– Straand-treffet er for eksempel en vidunderlig arena for teori, prøvekjøring, fellesskap og langtur – for oss tilreisende. Ingen nevnt, ingen glemt. Det er en gigantisk dugnad. Nå handler det bare om å klare å fortelle folk at det er verdt å kjøre 20 eller 80 mil for å komme dit. For det er det! Ærlig, som ungdommen sier. Veiene man får prøvekjøre syklene på der borte, er noe av det feteste du kan oppleve som motorsyklist i Norge. Dessuten er de mer på lag med værgudene i Telemark enn hva som ofte er tilfellet hos oss på Vestlandet, forteller Anette. Som felles vestlending, er det ikke vanskelig å si seg enig i akkurat det!

Enda et flott bilde fra Anettes MC-eventyr på Færøyene.

WIMA møter velvilje i Bergen:

På spørsmål om hun har ros (eller ris) å komme med til noen i MC-Norge, svarer Anette:

– I Bergen møter vi stadig større velvilje fra forhandlerne i vårt arbeid med WIMA. De har fått øynene opp for at damene er på fremmarsj. Vi gleder oss til fortsettelsen. En liten ekstra takk til Christian på Yamaha Bergen som har utvist stor velvilje. Han bidrar på alle mulige vis, for at bergensere generelt, og jenter spesielt, skal føle seg ivaretatt. De har fokus på ungdommen også, og fremstår skikkelig fremoverlent. Det liker vi.

Vær raus mot nybegynnere:

– For alle ferske motorsyklister, er det tusen ting som er skummelt eller litt vanskelig. Vårveier med grus i svingen, våte fergelemmer, skammen med at motoren slukner når du skal ut fra den offentlige treffplassen. At alle i gruppen må vente på deg før du våger å foreta din forbikjøring, før de kan dra på videre. Vi må være rause med å fortelle at det var sånn for oss også. Vi må bjuda på, og berette hvor nervøse vi var første gangen vi skulle ditt og datt, og ufarliggjøre de blunderne som de fleste av oss har i dagboken. Og for at det skal være helt klart, gutta har disse historiene også. Når man setter historiestafetten i gang – gjerne i lystig lag – har de vært skjelvende i knærne og svett på ryggen, de også, sier Anette.

Anette i fint driv på Rudskogen.

Det handler om å utvide komfortsonen:

For alle som har liten aksjonsradius, anbefaler Anette å starte karrieren som MC-turist i Danmark, nabolandet som for mange bare er en båttur unna.

– Da kan du kjøre noen mil, drikke en bayer og spise en rød pølse, og så reise hjem igjen. Thy-treffet er kort reiseavstand, og inneholder alt du kan drømme om av et MC-treff. Og så kan du si at du har vært på motorsykkelferie i utlandet. Det gjør noe med ryggraden. Neste år reiser du lenger. Alt handler om å utvide komfortsonen. Og før du vet ordet av det, kjører du banekjøring på Rudskogen, noe det tok meg femten år å si ja til. Nå angrer jeg intenst – på at jeg ikke gjorde det tidligere. Tusen millioner «cred» til instruktørene til Solbakken Trafikkskole. De er dyktige, vittige og tålmodige.

Bare gjør det:

– Til sist vil jeg si til alle jenter: Bare gjør det. Det er verdens største klisjé, og dessuten Nike sin, men det er sant. Du må ikke kjøre til De østerrikske alper eller slå banerekorden på Arctic Raceway, men du må utvide horisonten. Si det høyt til noen; at du skal kjøre 100 mil neste sesong, eller at du skal utenlands, eller at du skal bruke sykkelen hver uke. Sett deg et mål. Bli medlem i WIMA. Kjør på tur med oss. Få tips, venner og inspirasjon. Vi trenger deg også, for å få større perspektiv på tingene. Velkommen inn. Velkommen ut. På veien, altså, avslutter Anette Sundsbak.

KORT OM:

Navn:

Anette Gaupås Sundsbak

Rolle:

Kundemottak hos Audi Bergen

Styremedlem i WIMA Norge og NMCU Hordaland krets

Bor:

Laksevåg, Bergen

Familie:

Singel (åpen for forslag), uten barn (det toget har gått), men har to tantunger.

Kjører:

Yamaha YZF-R1 2004

Medlem i:

Pirates MC. Klubben består av åtte gutter i 40-, 50- og 60-årene, og meg. (Lykke)

Hobbyer:

Friluftsliv, kultur, håndarbeid, ski og motorsykkel.

Kjørt i 2019:

Ca. 7.500 km. WRWR-stafetten Kristiansand–Bergen, Førerutvikling på Rudskogen med tur/retur Bergen–Sarpsborg, Thy-træf i Danmark og sommerferie på Færøyene.

#Nyhet