ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse
MC-avisa

Slovakia på kryss og tvers, del 2

Endelig skulle jeg få oppleve Slovakia på motorsykkel, og det med det beste reisefølge jeg vet, nemlig Arkitekten. Målet var å se og lære litt om landet. Dette skal vi forsøke å formidle gjennom fire artikler, eller kanskje fem, vi får se.

MC-avisa
MC-avisa

Publisert:

ANNONSE
Annonse

Tekst: Kyrre Hagen. Foto Lenka Leginova og Kyrre Hagen.

Vi hadde plukket opp to sykler i Presov. Disse var lånt av arkitektens venner, for i tillegg til å være kjæresten min er Arkitekten Slovaker. Eierne Stano og Amaro visste nok lite om mine meritter på motorsykkel. I motsatt fall hadde syklene i stedet blitt gjemt på et trygt sted.

Vi hadde overnattet på campingen ved Betliar castello. Slottet har et fantastisk parkanlegg, nesten en kilometer langt. Den enkle campinghytta fra kommunisttiden var ekstremt enkelt møblert, med fire senger, et bord, et skap og en kleshenger. Madrassene akkurat like vonde som fryktet, men vi var forberedt, for i bagasjen til arkitekten befant det seg et dobbelt oppblåsbart liggeunderlag.

MacGyver tilpasninger
Stano og andre førere av Honda NC750X har nok en helt annen anatomi en undertegnede. Beina mine er lange, og passet på ingen måte sykkelen. Tenk; for noen år siden kjørte jeg R-sykkel. Nå stopper blodtilførselen til beina bare jeg tenker på det. Noe måtte gjøres, og jeg ba arkitekten om å finne en butikk der vi kunne få kjøpt et liggeunderlag, saks, kontaktlim og gaffateip. Det klarte hun, og dermed begynte undertegne å tilpasse en pute, etter Hondaens seteform. 1,5 time etterpå var resultatet klart, og satt jeg 4 cm høyere. NCén var nesten blitt litt adventure, og passa som ei kule.

Finværet var over sammen med byggeprosjektet. Det var bare å lirke på seg regntøyet til Amaro, som var for kort både på armer og bein.

Slovakia er som en Jarlsberg ost
Slovakia er utrolig rikt på mineraler og metaller, og store verdier er hentet opp fra gruver i landet i flere hundre år, både gull sølv, kobber og jern er utvinnet her, for å nevne noen. Rikdommen har Ikke alltid kommet Slovakerene til gode. Faktisk er store deler av Slovakia nesten som en Jarlsberg ost. Huller overalt. Vi kjører gjennom Gemer-regionen som har lang historie for gruve- og jernfremstilling. Her ble det produsert jern av høyeste kvalitet, som ble foredlet i lokale jernverk. Området ble kalt Europas jernhjerte.

Veiene vi kjører i dag går gjennom områder der du finner rester etter gruvedrift i hver sving. Den slynger seg i serpentinere over de grønne åsene. Lufta er frisk og sval, og det lukter av skog. Asfalten er ny, og til tross for at veien nærmest er overdekket av løvtrær, er feste godt. Dette tillater underholdende kjøring i de uforutsigbare svingene. Her inne under det tette løvverket er det nesten som å kjøre på racerbane under et grønt tak.
Den nerdete Arkitekten min har lest seg opp på områdets historie, og vil vise meg alt. Vi stopper i Sirk, der vi faktisk parkerer inne i en gammel masovn. Denne ble brukt til å vinne jern ut av malmen. Området er fult av rester etter gammel gruvedrift, men undertegnede er fornøyd, og vil jakte svinger videre.

På bredden av Donau.
Dagens mål er Vác i Ungarn, som ligger ved bredden av Donau. På tredje forsøk finner vi overnattingsstedet vårt i gågata. Ikke rart GPSen ga oss hodebry. Det blir en rusletur i byens gater, etter at vi har inntatt en skikkelig god gulasj til kvelds.

Neste dag starter med en fantastisk frokost på nærmeste restaurant. Ciabatta, kaffe, kaker og juice for to, for 100 NOK. Vi tar ferge over Donau, og følger elva vestover. I Visegrad kjører vi opp på slottet. Her er det kongelig historie tilbake til 1200 tallet, og selvsagt en fantastisk utsikt over Donau. Pluss var det også at mc-parkering var gratis her.

Degradert eller forfremmet
Stanos motorsykkel (som jeg kjører) er utstyrt med en Tomtom GPS. Arkitekten stoler imidlertid bare på seg selv, og stopper til stadighet for å sjekke Google maps. Resultatet er at jeg må følge mere med bakover, en fremover. I tillegg er Tomtomen stilt inn på ‘finn spennende rute’, med det resultat at den til stadighet sender oss gjennom byggefelt og åkrer. Dette gjør arkitekten enda mer mistenksom. Til slutt blir jeg lei, og oppgraderer Arkitekten til stifinner for resten av turen. En guide som ligger bakerst i feltet er håpløst uansett, og arkitekter er ikke lette å forandre på.

Vi kjører gjennom flotte kulturlandskap, og stopper bare for bilder når vi «må». Temperaturen er 35 grader og sola steikende. Dagens mål er Banska Stavnica, som ligger oppe i åsene. Når vi nærmer oss disse, kommer vi igjen inn i de grønne tunellene. Veiene ligger som den mest krøllete spagettien du kan tenke deg, og slipper solstrålene kun glimtvis inn. Jeg kommer nok til å gjenta dette til det kjedsommelige, men det er faktisk helt fantastisk å kjøre her. Plutselig springer en stor hjort over veien rett foran oss, vi stopper opp og venter på nummer to, som ganske riktig løper rett etter sin mor. Her er vi virkelig tett på skogen, og hjorteskiltene er på ingen måte bare for pynt.

Guidingen i dag har gått utrolig bra, da dagens bakerste motorsykkel har latt være å bry seg med navigeringen. I neste del skal dere få høre mere om fantastiske Banska Stiavnica.

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse