Onsdag 19. april var Sigma Motor første forhandler som fikk besøk av Ducati-roadshow. Ducati hadde med seg en hel haug med flotte sykler som sto klare for prøvekjøring. De stilte opp med: Monster SP, Diavel V4, Streetfighter V2, Multistrada V4 Rally, Multistrada V2, Desert X, SuperSport, Hypermotard og Panigale V4 S.

Til ferjekaien bar det, og med meg i bilen hadde jeg min far (aka MC-avisas store høvding), og vår trofaste maskot Trulte.

Vi kunne ikke ha bedt om bedre vær! Vi snakker om skyfri himmel og strålende sol. Da vi var fremme kunne vi se at vi ikke var de eneste som skulle ut for å prøvekjøre Ducati, for det krydde av både biler, sykler og folk.

Motorsykkelen som jeg fikk låne av Sigma Motor, var en Scrambler Icon Dark. Dette er den sykkelen som de folka med peiling på Ducati anbefalte meg, og som den nykommeren jeg er, blir jeg fort enig med de «proffe». Men før sykkelen skulle prøves, måtte en pølse i brød slukes og stemningen nytes.

Vi ble fortalt at det hadde vært rekordoppmøte for prøvekjøring – folk hadde kommet før tiden og var veldig klare for å hive seg på de fristende røde syklene og komme seg ut på veien. Noen hadde visst vært litt vel ivrige og fått dyr fartsbot – man må jo ha en viss selvkontroll for å kjøre fartsglisende Ducati sykler.

Et stort problem for meg, var at jeg ikke er kjent i Haugesundområdet, og at jeg har ok minus retningssans. Heldigvis fikset Jan Ove (Sigma Motor sjef) en guide til meg. Guiden min, Jon Fredrik, kunne fortelle at han hadde vokst opp i Haugesund, og syntes at det var kjekt å få kjørt litt på barndommens veier.

Så da ble det sånn; han kjørte først og jeg fulgte på. Vi kjørte til Røyksund, tok oss en liten strekk nede på båthavnen, og kjørte tilbake. Veiene var svingete, fartsgrensen var nokså lav, men gleden var heldigvis stor! Scrambleren og jeg ble fort venner siden den oppførte seg meget bra i svinger og den opplevdes enkel å manøvrere. Jeg fikk jo ikke helt testet ut maskinen, altså råskapen i sykkelen, men fikk akselerert litt når vi hadde rette strekninger. Dette er en sykkel jeg gjerne kunne ha kjørt lengre og fortere med. Dette var gøy!

Jeg har jo en forestilling om hva jeg vil ha; en sykkel som fungerer meget godt på lengre turer. Scrambleren passer ikke helt inn i dette forhåndsatte bildet, men kanskje det ikke er sykkelen det er noe feil med, men bildet? For jeg satt godt i salen, den var god i svingene og den hadde nok kraft slik at man ikke så fort kjeder seg (for å si det sånn). Det er kanskje heller bildet av hva jeg tenker en typisk tursykkel er, som kanskje trenger en liten justering. Men “time will show” hvilken sykkel jeg ender opp med – kanskje det blir en Ducati som får stå i oppkjørselen?