Annonse
Annonse
Annonse
MC-avisa

En helt Gresk julereise. Del 3. Kallacristuenia

Vi har fått nok av kuldegrader og høye strømpriser, og satt kursen mot Peloponnese. Nå skal vi kose oss blant gamle sagn om greske helter og guder på den sydligste halvøya av Hellas. Vi har flydd til Athen, og hentet ut sykler på anderlimototouring.gr. Været har vært bra så langt og julereisen ser ut til å bli akkurat den spennende turen vi hadde håpet på. Og i dag er det selveste julaften.

MC-avisa
MC-avisa

Publisert:

Nøkkelpanikk
Vi våkner opp til kirkeklokkene i Nafplio, og mens jeg skriver til dere, tar Arkitekten en liten morgentur ned i de sjarmerende gatene, for å skaffe oss kaffe. Det er nemlig ikke frokost før kl. 8.30. Vi pakker, og kler oss for avreise, slik at vi kan reise rett etter frokosten. Da oppdager vi at den ene sykkelnøkkelen er borte. All bagasje blir gjennomgått uten resultat. Panikken brer seg. Arkitekten var den siste som hadde tak i den. Akkurat i det vi nærmest har gitt opp, tømmer jeg toalettmappa mi i et siste desperat forsøk på å finne den. Der ligger den, rett ved siden av mappa med ladere, der den skulle vært lagt. Dette begynner å bli et mønster, for i sommer mistet hun en nøkkel i grøfta, som jeg også på mirakuløst vis fant igjen. Dagens lærepenge: Legg ALLTID nøklene tilbake i jakkelomma, der du alltid skal ha den.

Etter frokost bærer vi bagasjen ut til syklene, da får vi oppleve Kaleda, en gresk juletradisjon, noe lignende vår julebukk. Tre gutter synger, og spiller på triangler, for gatas innbyggere. For dette får de en belønning i form av mynter.

Vi kjør ut av Nafplio, og passerer et stort marked. Her virker alt som en vanlig lørdag, for selve julen feires på første juledag. Været er litt kjølig fra morgenen, men det blir snart varmere. Veiene snor seg som spagetti langs den flotte kysten sørover. Først ute blandt bratte klippene, så litt inn mellom lunder med oliven og appelsintrær. Lufta er ubeskrivelig frisk og deilig, det er virkelig deilig å være på motorsykkeltur, og tenk, vi er i slutten av desember. Foran oss ser vi utover fjorden som går inn blant Peloponneses fingre. Vi passerer en Trojansk hest langs veien, og minnes kongen herfra som brøt seg inn i den uinntrengelige byen Troja, for å redde sin vakre Helena, som var bortført dit. Paradokset var vel at vakre Helena helst ikke ville bli reddet, hun var nemlig bortført av mye kjekkere prins Paris.

Klostere og geiter overalt
Etter at vi har fulgt kysten ganske langt sørover, skal vi inn i landet, og opp i fjellene. Vi stopper for å tanke syklene i Leonidio. Dette er en travel og spennende by, med svært trange, uryddige men sjarmerende gater. Her er det ikke mange steder to biler kan passere hverandre. Det er kafeer og små butikker over alt, med inngang rett fra den travle gata. Vi finner et bakeri, og spiser en rask lunsj under løvtrærne som sørger for litt skygge for bakeriets utebord. Leonidio er faktisk en by vi kunne tenke oss å overnatte i, om vi hadde visst hvor sjarmerende den var på forhånd.

Fra Leonidio snor veien seg i fantastiske svinger opp en bratt og spennende ravinedal. Det er nærmest ikke en eneste slette på denne veien, og fjellsidene er bratte. Fargene i bergene her varierer mellom brunt, rødt, gult og grått, i spedd grønt fra busker og kaktuser. Et stykke oppe i dalen får vi øye på klosteret Elonas, som klorer seg fast i en stupbratt fjellvegg. Litt etter er vi opp ved klosteret, som dessverre er stengt. Vi forsøker å ringe munkene uten hell. Veien snor seg videre opp de steile fjellsidene. Her er det bare vi og geiter på veien. Vi krysser fjellpasset Elonis, veiens høyeste punkt; 1250 moh. Videre kjører vi gjennom fjellandsbyen Kosmas, også fristende som mulig overnattingssted. Men det er for tidlig for oss.

Dagens mål er Monemvasia, men vi har ikke valgt den raskeste veien. I stedet har vi gått for de små som er hvite på kartet. Dette viser seg å bli veldig spennende. Naturen er vakker, veiene smale og svingete, med flotte utsikter. Vi passerer store områder med grønne oliventrær. Landsbyene vi passerer er svært pittoreske. Gatene mellom husene er ikke bredere enn de akkurat må være, og trær henger inn fra sidene. Her er det ingen turister, og så få biler, at vi blir mindre overrasket av å møte en geiteflokk enn en bil. Her gjetes de nemlig med moped, og går midt i veien.

Julebåter
I en av disse svært lokale landsbyene får Arkitekten øye på en båt langs veien. Dette har vi sett etter en stund. Fra gammelt av har det nemlig vært en skikk i Hellas, at man pyntet båter på St Nikolaus dag (6 desember), som et ønske om lykkelig hjemmkomst av sjøfolket til jul. Disse båtene sto pynta helt til nyttår, og var vanligere enn juletrær. Denne tradisjonen er nærmest borte, så selv om båten er ganske shabby, er arkitekten veldig glad for at vi endelig har klart å finne en.

Appropos gresk jul. Du husker vel fortellingen fra Tyrkia i fjor, der vi skrev hele historien om St. Nikolaus. Her feires St Nikolaus som nevnt tidlig i desember, først og fremst som sjøfolkets beskytter, og det er ikke han som kommer med gavene. Denne æren tilhører St Vasilis, en biskop i ortodoks kirke fra Caesarea, ellers ikke så ulik biskopen Nikolaus. Født inn i en rik familie, kjent for sin barmhjertighet, delte ut sin egen formue. Han slår faktisk St Nikolaus langt ned i støvlene, for ikke bare han ble helgen, men hele seks av hans søsken OG bestemor ble helgener også. Og han følger juliansk kalender, og kommer dermed en hel uke seienere enn hjemme i Norge. Tradisjoner fra øst og vest har etterhvert blandet seg sammen og grekerne får en ganske så lang julefeiring. Den begynner 25 desember med en svær familiemiddag, og avsluttes med greske nyttår (Epihany ) 6.januar.

Julaften
Like før vår julekveld senker seg, når vi Monemvasia. Dette er en kjent turistby, som ligger på en øy utenfor fastlandet. Byen ligger bak borger, og gatene er så smale og bratte at de ikke tillates noen kjøretøy her inne. Vi finner oss en veldig koselig restaurant drevet av en gammel dame. Hun styrer og ordenr og snakker bedre engelsk enn mange yngre vi har møtt. Her får vi servert, det grekerne ville spise til jul; fargerik salat, ovnsstekt svineskuldre, poteter og en slags innbakt ost. Vi har en nydelig julaften her ute, før vi tar bussen tilbake til fastlandet og hotellet der syklene våre står parkert.

GOD JUL alle sammen. Kala Christougenna!

Annonse
Annonse