Annonse
Annonse
Annonse
MC-avisa

En helt Gresk julereise. Del 2

Vi har fått nok av kuldegrader og høye strømpriser, og satt kursen mot Peloponnese. Nå skal vi kose oss blant gamle sagn om greske helter og guder på den sydligste halvøya av Hellas. Været er meldt bra i dagene som kommer, og vi gleder oss masse til å dele inntrykkene våre fra årets juler-reise med dere.

MC-avisa
MC-avisa

Publisert:

Sist oppdatert: 06.01.2023 kl 16:14

Morgenstemning i Elenis

I går kom vi oss til Hellas, og tok ut sykler hos Andeli Mototouring i Athen. Deretter kjørte vi sørover og krysset Korintkanalen. Nå befinner vi oss på Peloponnese, der vi skal tilbringe tilsammen 8 dager på motorsykkel. Arkitekten (kjæresten min Lenka Leginova) er nok en gang reisefølge. Etter en nydelig frokost i Elenis (hvor vi faktisk satt ute i sola og spiste), pakker vi syklene og kjører sørover mot den østligste av Peloponneseś fingre. Været er lett overskyet, men faktisk mest sol denne dagen, og temperaturen klatrer fra 13 til 16 grader. Vi kjører langs kysten, og på samme måte som hjemme er det sjøbruk her. Mærene ligger langs kysten.

Dolines of Didyma

Dolines of Didyma
Arkitekten har snust opp noen hull i bakken. De to merkelige og imponerende krater, Doliner (som betyr tvillinger), kan sees noen kilometer før den pittoreske landsbyen Didyma. Disse spesielle synkehullene er sjeldne geologiske fenomener, skapt av naturlige erosjonsprosesser.

Steinredskaper som dateres tilbake til yngre steinalder er funnet i et av synkehullene og vitner om bruken som tilfluktsrom siden forhistorisk tid. Når vi ankommer ser vi først det øverste hullet, som delvis ligger inn i fjellet. Men på vei dit oppdager vi det andre, som er sunket ned i et flatt terreng. Vi finner inngangen - en hvitkalket tunnel med trapper ned i bakken.

Snart er vi nede i det gigantiske frodige grønne hullet. Langs de bratte sidene ligger to hulekirker, Saint George og Jesus Gjennoppståelse, som er bygget under doline-veggene. Jeg prøver å pirke bort en liten stein, men får det ikke til. Disse veggene holder sammen som betong! Hullet i fjellsiden er ganske annerledes. Her er det mer tradisjonelle bergarter. Begge hullene har fenomenal akustikk.

Moni Agiou Dimitriou



Moni Agiou Dimitriou

Det neste som skal besøkes er klosteret Moni Agiou Dimitriou Augou, et sted for eremitter. Veiene som ser lovende ut på kartet, viser seg snart å være en lang grusvei. Vi har ikke forsikring som dekker dersom vi skulle skade syklene på slikt underlag, noe som gjør at Arkitekten får svært høye skuldre. Veien er ganske rufsete i partier, men vi kommer omsider hele frem til klosteret, som ligger spektakulært til inn under fjellsiden. En av bygningene er åpne, og har vært boligdelen av klosteret. Rommene er bittesmå, her er det akkurat plass til en seng og en stol, og man må krype inn gjennom 120 cm høye dører. Men i gjengjeld får man en fantastisk utsikt ut over ravinen på utsiden. Her er fremdeles noen rom møblert. Vi leser i ettertid at det også skal finnes hodeskaller her, de så vi ikke.

Parkering.
Etter klosterbesøket har vi to valg. Enten kjøre den lange grusveien tilbake, som går motsatt vei av dagens mål; Nafplio, eller fortsette veien som går i bratte serpentiner ned fra klosteret - i den retningen vi skal. Arkitekten får velge ruta og ender etter hvert opp med den korteste, men bratteste veien videre. De første meterne av denne veien er rett inn i en bratt sving, over en utforstup. Arkitekten, som har høydeskrekk, får fullstendig parkering på toppen av denne bakken. For dere som har sett Finnmarksløpet på TV vet dere at dette er når hundespannet legger seg ned for å hvile, og ikke er til å rikke uansett hvordan hundeføreren prøver å oppmuntre. Arkitekten er heller ikke til å rikke, uansett hva jeg sier. Jeg forteller henne at det ikke er spesielt lurt å stirre rett ned i bakken, og kjøre i 1 kmt, samtidig som du skal håndtere 230 kg motorsykkel. Dette er den sikreste måten å velte på. Du kommer nemlig som kjent svært ofte dit du ser. Hun ber meg pent til å holde kjeft, og etter mange minutter vegring og banning tar hun en runde oppe på parkeringen, før hun snirkler seg ned de første metrene av bakken. Deretter takler hun de skarpe bratte hårnålene på en imponerende måte og vi koser oss på grusveiene videre.

Nafplio

Nafplio
Utpå ettermiddagen når vi frem til Nafplio, som er dagens mål. Denne byen var faktisk den første hovedstaden i det moderne Hellas. Vi roter oss inn i den gamle delen av byen med masse enveiskjørte gater. I denne labyrinten finner vi koselige Pension Anapli. Her får vi rom i øverste etasje. Vi rekker en spasertur i byen før det mørkner, og møter et opptog av barn i gatene. De bærer figurer som illustrerer kallikantzaros, greske rampenisser. Skikken innebærer at illeluktende rampenisser skremmes vekk med klang og synging. Gatene i byen er svært sjarmerende og fra havnen ser vi over mot Bourtzi, en gammel festning. Middag inntas på en lokal restaurant. I morgen går turen videre opp i høyden før vi setter kursen mot den berømte byen Monemvasia.

Barna jager kallikantzaros

Annonse
Annonse