ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse
MC-avisa

Les Runa Grydeland sin avslutning på sin spennede MC-tur i nydelig norsk natur:

Alene på Norgestur, del 4

En erfaring jeg tidlig har gjort meg i min relativt korte motorsykkeltur-karriere er at det tar en stund å “lande” når man har kommet hjem fra en lengre tur. Da sikter jeg ikke bare til bagger som skal pakkes ut, telt og sovepose som må luftes og mc-utstyr som må vaskes og vedlikeholdes, men kanskje først og fremst om alle inntrykkene og erfaringene som skal prosesseres. For ikke å snakke om et trøtt hode, støle muskler og andre ømme områder *kremt* som trenger hvile.

MC-avisa
MC-avisa

Publisert:

Sist oppdatert: 12.08.2022 kl 20:06

Grimsdalen viste seg fra sin beste side - jeg må tilbake hit!

Som i de fleste situasjoner er det lett å la de siste hendelsene og ferskeste følelsene farge helhetsinntrykket av en lengre periode. I mitt tilfelle avsluttet jeg turen min på samme måte som den startet - i øs pøs regn, regn og mere regn. Så er det noe med å vite at man er inne i siste innspurten av turen og det arter seg i mitt tilfelle på en av to måter; enten total fornektelse over at jeg snart må vende tilbake til “virkeligheten” og et sterkt ønske om noen ekstra turdager, eller at turen føles helt ferdig før den faktisk er det.

Skumringstimen på tur ned fra Aurlandsfjellet.

På denne turen var det sistnevnte følelse som slo inn på dag 11, men jeg var fast bestemt på å fullføre ruten jeg hadde planlagt og gjøre det meste ut av det til tross for lugubert vær. De siste to dagene tok meg fra Aurlandsvangen til til Hol på fylkesvei 50 som forøvrig var en virkelig flott strekning, videre til Geilo så straka vegen sørover over Gaustatoppen. Teltet ble slått opp en siste gang ved vannkanten på Sande camping et lite stykke sør for Seljord. Her jeg fikk jeg en flott siste kveld med campingbil-naboene Bjørnar og Solbritt som spanderte både grillmat, øl og godt selskap - mange takk! Dag 12 og siste turdag tok meg hjem til Stavanger via Morgendal, Høydalsmo, Dalen og til slutt fantastiske Suleskardvegen som jeg må innrømme ikke er like fantastisk i 8 grader og sidelengs høljeregn.

Grimsdalen - en av mange norske indrefileter.

To uker senere kan jeg endelig konkludere med at det ble en fantastisk tur til tross for et noe temperamentsfullt vær - Norge er Norge, it is what it is, man tar det man får, og så videre… Spesielt fornøyd er jeg med å kunne legge til noen hundre kilometer med gruskjøring på CV’n. Ikke bare var det gøy, det tok meg også inn i eventyrlige landskap og fjelloverganger jeg nok ellers aldri ville funnet på å besøkt. Her snakker vi flere stykker norsk indrefilet!

Zita og Arvids hadde tatt turen fra Latvia for å kjøre norsk TET. Jeg var den første og eneste kvinnelige motorsyklisten de møtte på norsk TET - mon tro hvorfor?

Norsk Trans Euro Trail kan virkelig anbefales for de som ønsker å prøve seg på noe løsere underlag og kan nok relativt enkelt gjennomføres uten at en adventuresykkel er et must. Dette gav definitivt mersmak og jeg gleder meg til å potensielt kunne øke vanskelighetsgraden noe etterhvert. Første mulighet til dette kommer allerede i slutten av måneden - 27 august tar jeg fergen fra Danmark over til Island hvor jeg og min kjære Tenere 700 skal tilbringe 2 uker alene. Å kjøre på litt lavastein går sikkert fint det også..?

Tronfjellet - fantastisk utsikt fra undersiden av tåken som dekket toppen, i godt selskap av Jørn Gunnar Lofthus.

Sist men aldeles ikke minst er jeg fornøyd med å ha møtt så mange flotte folk underveis! Hjertelig takk til alle som stoppet for å slå av en prat. Jeg reiser kanskje alene, men jeg er aldri ensom på tur!

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse