ANNONSE

Artikkelen fortsetter etter annonsen.

Annonse
ANNONSE

Artikkelen fortsetter etter annonsen.

Annonse
ANNONSE

Artikkelen fortsetter etter annonsen.

Annonse
MC-avisa

Nullvisjon eller tullvisjon?

Ordet «Nullvisjon» har blitt gjentatt så mange ganger at det er umulig å ikke ha hørt om det. Hvordan definerer så myndighetene ordet? det følgende er sakset fra Vegvesenets hjemmesider: Tekst og foto: Jarl Hole.

MC-avisa
MC-avisa

Publisert:

En av mange beplantede rundkjøringer. Null oversikt uansett hvor man kommer fra. Med denne type tiltak inviterer man til trafikkulykker. Alt i denne rundkjøringen strider mot nullvisjonen. Hvorfor blir det ikke gjort noe med dette – en motorsag er alt som skal til?

Tekst og foto: Jarl Hole.

Ordet «Nullvisjon» har blitt gjentatt så mange ganger at det er umulig å ikke ha hørt om det. Hvordan definerer så myndighetene ordet? det følgende er sakset fra Vegvesenets hjemmesider:

«Stortinget vedtok i 2002 en Nullvisjon. Dette er en visjon om ingen drepte eller hardt skadde i vegtrafikken.

I Nasjonal transportplan for 2018-2029 (Meld. St. 33 2016-2017) er det fastsatt et etappemål for utviklingen i antall drepte og hardt skadde. Ambisjonen er at det maksimalt skal være 350 drepte og hardt skadde i 2030.

Helt siden 1970 har det vært drevet et langsiktig og målrettet trafikksikkerhetsarbeid i Norge, og dette har gitt resultater. Antall drepte per år er redusert fra 560 i 1970 til om lag 100 de siste årene. Den positive utviklingen skyldes også et tett og godt samarbeid mellom viktige aktører som Samferdselsdepartementet, Statens vegvesen, politiet, Helsedirektoratet, Utdanningsdirektoratet, kommunale og fylkeskommunale myndigheter, Trygg Trafikk og en rekke andre organisasjoner. Nullvisjonen er en klargjøring av at det er moralsk og etisk uakseptabelt at folk blir drept eller hardt skadd i trafikkulykker. I tillegg utgjør ulykkene en kostnad ved trafikksystemet som vi ikke kan godta, på tross av de fordelene vegtrafikken gir.

Nullvisjonen er altså både en etisk vegviser og en retningslinje for det videre trafikksikkerhetsarbeidet i Norge. Dette innebærer blant annet at transportsystemet, transportmidlene og regelverket for atferd skal utformes på en måte som fremmer trafikksikker atferd hos trafikantene, og i størst mulig grad medvirker til at menneskelige feilhandlinger ikke fører til alvorlige skader eller død.»

Et returpunkt for glass og metall, en tøyinnsamlingskasse, et bjørketre og en hekk som fullstendig ødelegger oversikten i dette krysset. Når våren kommer for fullt og løvet springer, blir det enda verre. En kompis kjørte på grønt lys og ble meiet ned av et utrykningskjøretøy som kjørte på rødt lys akkurat her. Kompisen kjørte heldigvis bil. Hadde han kjørt motorsykkel, hadde resultatet antageligvis vært fatalt. Alt i dette krysset strider mot nullvisjonen. Hadde det blitt ryddet opp i dette meningsløse rotet, hadde ikke ulykken skjedd!

Her er det mange store ord inkludert moral og etikk, og det refereres til mange viktige institusjoner. Problemet med visjoner og etikk er at det ofte kan bli svært stor avstand mellom visjonene og etikken og det virkelige livet som de fleste av oss beveger oss i på to og fire hjul. Jeg har tatt en liten kjøretur i Oslo og knipset to bilder som illustrerer hva jeg mener.

Vi har blitt flinke til å snakke på et overordnet nivå, men handlingslammede når det skal materialisere seg i konkrete handlinger. Da blir det i mange tilfeller enda mer snakk, fordi det er et utall kryssende interesser som skal hensyntas. Det undergraver legitimiteten til de gode forsettene. For å si det i klartekst, alle liker nåletrær, alle liker returpunkt og tøyinnsamling, men hvorfor skal det skje midt i trafikken og hvorfor skal det føre til ulykker?

ANNONSE

Artikkelen fortsetter etter annonsen.

Annonse
ANNONSE

Artikkelen fortsetter etter annonsen.

Annonse