ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse
MC-avisa

Kubben reiser Norge rundt, del 20

Fabeldyr i Vardø?

MC-avisa
MC-avisa

Publisert:

Kan man kjøre 35 mil i tretti pluss for å se et busskur, kan man pikadausen også kjøre femten mil for å se et fabeldyr. Og ta bilder av det, om det faktisk finnes.

Vardø er Norges eneste by i subarktisk klima, noe som vil si at her er meteorologisk sett aldri sommer. Og det finnes bare ett eneste tre, som det til gjengjeld passes godt på. Det er ei rogn og den pakkes inn om vinteren!

Det er lange avstander.

Mer Varangerfjord:

Varangerfjorden er snudd 180 grader i forhold til Norges øvrige fjorder. Den kommer østfra, og spiser seg inn i landet vestover. Og jo lenger ut i fjorden du kommer, jo mer øde og karrig blir landskapet. Om du vil kan du reise hele veien til Hamningberg – et fiskevær som ikke lenger er bebodd om vinteren.

Militærnekter Kubben på fortet i Vardø.

Vardø by:

Men i dag får det greie seg med Vardø, en av Nord-Norges eldste byer; den fikk bystatus i 1789, av danskekongen. Selve byen har et militært fort og noen tilliggende områder med artige navn. Kiberg, Komagvær, Kramvik, Smelror, Svartnes og Persfjord.

Stedsnavnene vitner både om menneskers påvirkning og samisk tilhørighet. En gang bodde nesten fem tusen her, i dag er det et par tusen som frister tilværelsen her ute.

Langt og rett som i Amerika:

Turen utover fra Vadsø er full av sau. Og en og annen rein. Disse konkurrerer ikke om maten, Kubben så i hvert aldri noen som slåss om den. Og mange lange rette strekninger.

En og annen rein fantes ... men sau var det overalt – selv nesten i tunnelen.

Vi kom på historien om den omreisende handelsmannen fra Oslo som var på jobb i Finnmark. Da han så at det sto en kar og haiket, tok han ham med seg videre. Passasjeren sa ingenting, så til slutt sier handelsmannen, for å lette stemningen: «Det er veldig så smale veier dere har her i Finnmarken!» Passasjeren sa fortsatt ingenting. Før etter fem minutter. Da svarte han: «Ja så syns du det, ja. Men du, ka du synes om længden!?»

[Video mangler etter import...]

Dagens fotoshoot:

Vi finner fabeldyret etter å ha kjørt gjennom Vardø by. Det var digert og artig. Kubben funderte på å kjøre Grålle helt opp på avsatsen, men kom på at om noe skjedde så var han nå totusenfemhundre kilometer hjemmefra, på et sted med null verksted, så han tok til fornuft og lot stuntet være. Men bilde ble det! Og der er det Grålle som er med. Ikke Kubben.

Drakkar er et rekved-fabeldyr.

Værskifte:

På vei tilbake til Vadsø ble vi påminnet om værets ustadighet her nord. Fra «soliga dagar» ble det på to minutter væromslag uti fjorden; skypumpe fra himmelen og helt ned til sjøen, kraftige lyn og blåmørkt med et lynraskt temperaturfall. Heldigvis kom vi oss i hus rett før nedbøren kom.

Det finnes også annen kunst i byen.

Lavere standard:
Kubben diskuterte på kvelden da han var tilbake hos vertskapet hvorfor det var så mye lavere standard på husene i Vardø enn i Vadsø. Kubben tenkte at det var fordi folkene der bodde mest innendørs og ikke brydde seg så mye om at malingen flasset på veggene.

Da repliserte verten Torstein: «Ja, men de må nu vel en gang i blant en tur på butikken.» Så vadsøværingen hadde ingen forståelse for vardøværingenes hverdagslige utfordringer, som for eksempel når det er tørt og varmt nok til å male huset…

Hamningberg da?
Det er et sted igjen her nord som må besøkes før vi setter nesa hjemover, og det er Hamningberg. Og henger du fortsatt med, blir det nytt derfra i morra!

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse