Et busskur til besvær:
…Som ble Kirkenes. Og Bjørnevatn. Og Kubben hater egentlig Bjørnevatn.

Der lå i sin tid innkrevingssentralen for barnebidrag, og den institusjonen ga ham mange tunge opplevelser i den tida han var skilt og ikke alltid helt pr. kasse når bidragene skulle betales. Et problem bidragsfogden elegant alltid ignorerte.

Men alt går over, og i dag er ungene for lengst blitt voksne og klarer seg selv. Så ‘no hard feeelings’, og nesa rett mot øst og mot russergrensa!

Veien går fem mil inn til Varangerbotn og så tolv mil utover igjen på den andre siden av fjorden, helt til verdens femtende nordligste by, Kirkenes.

Naturen er fantastisk, og de stakkars kuene som gresser på åkrene i Varangerbotn og omegn er helt uvitende om at de lever helt på grensen av hva som er mulig for en nordisk ku. Gras er gras, liksom. Og “møe” gras er bra.

Heit dag!

Mens vi er underveis skjer det noe rart: Det blir varmere og varmere! Til slutt viser temperaturen 38 grader! Selv om man trekker fra de fem gradene sykkelen ljuger, så blir det 33 grader igjen. Og det er uvanlig varmt i Sør-Varanger! Det verste var at da vi senere på dagen vi dro hjem igjen, kjørte vi gjennom en kort og heftig regnskur. Kubben tørket seg på gresk maner – sto oppreist på sykkelen i ti minutter i 28 pluss, i 100 km/t.

Da var alt blitt tørt igjen!

Sløv uten dop:
Også reinsdyra plages i varmen. Rett etter å ha kjørt forbi en bobil, og farten er ganske stor, kommer det et hvitpelset dyr fra høyre som ikke enser Kubbens fortvilte forsøk på å få stoppet ferden innen denne joikakakeråvaren blir aldeles påkjørt.

I absolutt siste liten våkner dyret, og gjør et baklengs hallingkast inn i naturen igjen, men da var det så nær at Kubben leste reaksjonen i øynene dets: – Hvor i helsike kom du i fra, spurte det.

Dagens fotoshoot:
Heldigvis så vi ikke noe til bidragfogden, men busskuret fant vi. Det var like tungt som vi trodde, men noe mindre enn fantasien hadde fortalt oss. Grålle stilte opp som modell, og vi ble fornøyd alle tre, både skuret, Kubben og Grålle.

Russiske gatenavn i Kirkenes:
Kubben tok noen bilder, shoppet litt og nøt dagens første vidunderlige overraskelse: Det var airconditioning på polet! Ei dame kom og spurte om Kubben trengte hjelp siden han bare sto der og svalte seg. Kubben repliserte øyeblikkelig at tvert imot, han hadde det så bra som noen kunne ønske seg – det var over tretti grader utendørs, og bare tjue innendørs. Men for skams skyld tok han med seg ei halv akevitt som takk da han gikk.

At det er doble gatenavn i Kirkenes, kunne kubben forstå. Av fem butikkansatte han snakket med denne dagen, var bare en norsktalende. Det er et stort flerkulturelt miljø i Kirkenes.

I morra skal Kubben leite opp et fabeldyr han har hørt om, i Vardø by.

Heng med!