ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse
MC-avisa

Kubben reiser Norge rundt, del 11

Munkholmen.

Turist i Trondheim:

MC-avisa
MC-avisa

Publisert:

Kubben registrerer at de unge i byen Trondheim helt har sluttet å gå. De kjører elektriske ståsykler, og det går unna så gamlinger og bikkjer skvetter veggimellom! Disse syklene skal visstnok være miljøvennlige, men hvis miljø også innbefatter halvdøve gamlinger og skvetne bikkjer, er Kubben slettes ikke så sikker på akkurat det.

Video av BBs påstigning av Hondaen:

[Video mangler etter import...]

For øvrig har Trondheim mye å by turister. Men Kubben har sett det meste før. Imidlertid fant Brynje-Birgitte et sted han ikke hadde vært, nemlig Munkholmen!

Munkholmen er ei øy i Trondheimsfjorden en kilometer utenfor Trondheim by. Øya har en rik historie og har vært i bruk som rettersted, kloster, festning, fengsel og forsvarsanlegg. I dag er det mest et forsvarsanlegg av utseende og et friområde for byens befolkning. Her kan man bade, spise og drikke, både innendørs og utendørs.

Kubben og Brynje-Birgitte venter på ferga til Munkholmen.

Reisefølget tok ferga ut til Munkholmen fra Ravnkloa, og da vi fant ut at det bare var 500 meter å gå til ferga, at et posthus vi skulle besøke lå langs ruta vår, at sola begynte å skinne og at ferga gikk akkurat da vi ankom kaia, begynte vi for alvor å lure på om flaksen endelig hadde tatt oss!

Måkene gresset på Munkhomen, men de rautet heldigvis ikke.

Stadig mindre bagasje:
Bagasje på motorsykkel er et underlig fenomen. Ett av to skjer: Enten vokser den dag for dag, slik at etter en uke på tur er lasset blitt høyt som et fjell. Eller så skjer det motsatte; den krymper, ja den liksom faller sammen slik at det blir bedre og bedre plass i vesker og bagger.

Heldigvis er vi utsatt for det siste på denne turen. Fenomenet heter erfaring: Ikke ta med mer enn det du trenger, og reis med et utvalg gamle strømper, t-skjorter og truser som du kan hive etter hvert. Ikke kjøp med deg suvenirer, gjør matinnkjøp rett før du skal stoppe og spise og øv på å pakke litt smartere for hver dag. Og send hjem alt unødig skrot og rot i posten!

Grålle og Lillerød er alltiod først av ferga!

Etter oppholdet på hotellet var det derfor lett å pakke og fyre våre gangere opp i retning av Flakk–Rørvik-ferga! For nå skulle vi ut til kystnorge igjen!

Men før dette endelig skjer, må vi tygge i oss Trøndelags ytre deler der kyr og folk bidrar med lite eller ingenting. Sauene har både korte og lange bein, for å kunne beite i bratthellingene.

Kubben har liksom aldri fått noe dreis på Trøndelag – altfor mange passeringer gjennom tretti år i juli måned i regn og åtte pluss har liksom ødelagt alle muligheter for å yte fylket full rettferdighet.

Vi var innom Namsos. Nå vet Kubben hvorfor han ikke har vært der før. Det er ingenting å se, utenom denne blokka.

Fylkesvei 17:
Denne veien som går fra Steinkjer til Lødingen kalles også for Kystriksveien. Her spiller det ingen rolle om du har vært før, denne veien er en av de vakreste motorsykkelveier i hele verden. Det blir mye ferjer, men det bør du ta deg tid og råd til. Vi foretrekker å begynne ytterruta allerede fra Rørvik, et fergested vest for Trondheim-veiene som derfra leder oss til Fv17.

Dessverre har de pusset opp veien litt i meste laget, men når man kommer til Nordland Fylke og Bindal kommune så er supersvingene der, og det er bare å nyte!

Og vi er i Nordland!

Planlegging er fortsatt noe møkk:
Ettersom timene gikk var planen å ta ferga over til øya der Brønnøysund ligger, men to timers ventetid gjorde at vi kullkastet de planene. Vi dro derfor til nærmeste campingplass, der eieren er såpass ung at man faktisk HAR internett som en del av tilbudet!

Så nå er vi Nord-Norge, og vi vet ingenting om morgendagen annet enn at vi skal videre.

Følg med!

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse