En flott opplevelse!

Fordelen med finnmarkinger:
Det å være besøkende i Finnmark er en spesiell følelse. Som er god. Og som må utforskes. Etter litt grubling kommer Kubben fram til et svar som lyder som følger:

Finnmarkinger flest er langt mer oppmerksomme på hverandre enn det østlendinger er. Her vet man at man er avhengig av hverandre, og at man alltid har vært det. Ingen greier seg aleine her oppe. Det også vet finnmarkingene.

Sutring og skitprat om andre er det lite av. Inkludering, humor og hardhendt medfølelse er det mye av. Og hjertelaget rommer alle som er til stede. Det er sjelden kost i storsamfunn og storbyer nå.

Men alt har en ende – også besøk, så Kubben må vende nesa hjemover. Han skal tross alt begynne på den fjerde reiseuka nå.

Vi takker derfor vertskapet for denne gang og saler opp Grålle for nye eventyr. Men først bestiller vi service hos Lazy Boyz i Oslo, for nå vet vi sånn omtrent når vi når hovedstaden, hvis alt går som det bør og skal. Det begynner bra, for varmen er tilbake og sola likeså.

Vadsø – Karasjok:

Kubben la veien inn til Varangerbotn, via Tana bru og så strake veien til Karasjok. Veien der følger Tanaelva, som er Norges nest lengste elv.

Tjueseks mil av elva er den også en grense mellom Norge og Finland. Kubben kunne derfor i ro og mak titte over til nabolandet Finland fra sin MC-sal i Norge, og prøve å komme på ulike fakta om Finland.

Det eneste han klarte var dette: Perkele, Kekkonen, Sisu, Marimekko, Nykänen, Nokia og Kiitos, som muligens betyr takk.

Naturen i dag viser seg fra sin aller beste side, 24 plussgrader, strålende sol og på Reiseradioen som Kubben har i øret meldes det regn på østlandet. Bedre blir det ikke. De 38 milene denne dagen går som en røyk, og kosefaktoren er skrudd opp på trinn elleve!

I Karasjok titter Kubben litt på Sametinget, som er et flott bygg om enn litt innestengt mellom småbjørkene.

Video – over Finnmarksvidda:

[Video mangler etter import...]

Inn i mygghelvetet:
Kautokeino er åpenbart drømmestedet for mygg. Hvorfor er vanskelig å begripe – det er så få individer å suge tomme for blod her. Så vi som er innom, får en kamp å kjempe. Teltovernatting? Nei takk. Inn i hus er det eneste trygge.

Vi fant et sted til overkommelig pris, garantert myggfritt. Med både elektroniske myggjagere, gjør det selv-vaffelrøre, vaffeljern, Bibelen, nytestamente og kaffepulver inkludert.

Stedet heter Goldin, og utleierne er nok av det fromme slaget, så Kubben bestrebet seg på å ikke banne i tide og utide, noe han bare delvis lykkes med.

Etter å ha pakket ut var det å ta sykkelen de to kilometerne inn til Kautokeino og handle litt. Norsk er det språket det snakkes minst heromkring. Men de forstår det, og det er det viktigste for Kubben.

I morra blir det en sving innom både Finland og Sverige. Med elektronisk helvaksineringsbevis får man bare håpe at det er strøm på mobilen når grensene skal passeres, ellers risikerer Kubben utestengelse både her og der.

Kubbens bakdekk er ferdig! Er det noen i Narvik som kan fikse det?

Trenger 90/90n21 tom foran og 120/90/17 bak.

Tips mottas med takk (og kan skrives på MC-avisas Facebook-side, red. anm.).