De faretruende skyene ved avgang fra Sandefjord var så greie å slippe lasset sitt annetsteds, så vi kom oss tørre gjennom dagen. Målet var uvisst, men et sted på Sørlandet skulle vi da greie? Vi brukte samfulle fem timer på å karre oss ut av eget fylke. Utgangen ble feiret med en softis i tokilosklassen, forøvrig årets første for oss begge.

Sykkeltur uten pedaler:

Når en bestemmer seg for å kjøre Norge rundt, så betyr det at man liksom må pusse kantene på landet. Vi var innom det meste av kyststeder, og ekstra moro var det å kjøre Langangen slik en gjorde det på sekstitallet – 360 grader og vel så det.

Antall svinger når en kjører kystlangs er umulig å holde oversikt over, men et par millioner svinger var det nok. Snittfarta vår kan tyde på at det gikk sakte, og mange steder gjorde det det. Det var som å være på sykkeltur, bare at vi slapp å trå. Men mange andre steder gikk det svint unna, for på slike veier er den lovlige fartsgrensa på åtti egentlig litt i overkant.

Portør:

Allerede på sekstitallet besøkte Kubben Portør første gang. Dette lille stedet var uten vei fram til 1960 – omtrent – så eneste ankomst var den gang sjøveien. Stedet er vakkert, åpent og en drøm for sportsfiskere og dykkere. Den smale lissa av en vei ut dit er så sjarmerende at turen utom er verdt bryderiet selv i regnvær.

Slappskaus:

Vi har for dagen medbragt lapskaus kokt i natt av en trøtt kokk, nemlig Kubben. Denne ble frosset ned og hivd i toppkofferten til Brynje-Birgitte og så gjenoppkokt etter alle kunstens regler ved siden av Hisøy kirke. Der var det nemlig som det er på alle kirker; vannkran der man kan få drikke, vaske opp kjeler og så videre. Næringen gikk ned på høykant, og vi begynte å lure på hvor vi egentlig skulle sove i natt. En telefon til fetteren til Kubben var ingen suksess, han var ikke hjemme, så vi måtte leite videre. Bagatell Camping var blitt leirsted, og et friområde varslet tydelig at camping var forbudt, så vi endte opp på Moysand Camping.

Data betyr: Dobbelt Arbeid Til Alle

Vi slo opp henholdsvis tarp og telt til den nette sum av en ungarsk natt på luksushotell. Den gode stemningen i leiren ble noe forsuret da Kubben ikke klarte å logge seg på nettet. Heldigvis fantes en god fe med lang utdanning på plassen, så det løste seg til slutt.

Kubben sover under presenning mellom motorsyklene, mens Brynje-Birgitte har slått opp sin opp-ned kano av et telt, der det kun er plass til henne.

I morra skal vi videre mot ukjent mål, bortsett fra at vi vet at vi skal fortsette å pusse kantene på Norges land.

Kanskje vi høres da?