ANNONSE

Artikkelen fortsetter etter annonsen.

Annonse
ANNONSE

Artikkelen fortsetter etter annonsen.

Annonse
ANNONSE

Artikkelen fortsetter etter annonsen.

Annonse
MC-avisa

Kubben reiser Norge rundt, del 12

En beskytter!

MC-avisa
MC-avisa

Publisert:

Sist oppdatert: 30.06.2021 kl 08:50

St. Christophorus er de reisendes skytshelgen. Han har endelig oppdaget Kubben og BB, og skjenket oss en vennlig tanke – og det hjelper! Reisefølgets flaks tar liksom aldri slutt. Ikke regner det, fergene går akkurat idet vi kommer, ingenting er stjålet noen sted, og så videre.

Ikke nattens dronning akkurat:

Det skal sies at Brynje-Birgitte er en kresen natthviler. Det skal være stille og mørkt, ikke for varmt og ikke for kaldt. Kubben bryter med alt dette. Hans netter preges av hyppige mareritt, kraftige, ofte ulekre kroppslyder, massiv snorking på voldsom styrke, gjentatt smatting og høylytt, men totalt uforståelig skravling med kjente og ukjente.

Det eneste som ikke Kubben kan noe for av forstyrrelsene, er dette med lyset. Her nord blir det ikke mørkt om natta på denne tiden av året, og BB må derfor stappe huet inni ei T-skjorte for å finne mørkets fred. Men etter et par uker på tur begynner endelig BB å gi opp: Hun sover! Tvers igjennom spetakkelet, og nå er det eneste hun frykter at hun ikke får sove når hun om noen dager er aleine og det igjen blir musestille om natta!

Video: Sauen går fritt på Tjøtta:

[Video mangler etter import...]

Veien videre mot nord:

Ingen av oss vet hvor langt Brynje-Birgitte vil nå på denne turen. Hun har to uker til disposisjon, mens Kubben har fire. Men så lenge vi vet retningen sånn noenlunde, bekymrer det oss ikke. Vi fulgte Fv17 det meste av dagen, men svingte av etter Sandnessjøen for å sette nesa østover igjen. Brynje-Birgitte hadde aldri opplevd å krysse polarsirkelen i Norge annet enn via ferga fra Nesna, så for hennes skyld valgte vi å søke mot E6 igjen. I Mo i Rana fant vi Becks hotell, som egentlig er et rom godt utafor byen, helt uten frokost. Men vi har både mat og drikke sjæl, så det går fint likevel.

Video: På vei over Helgelandsbrua:

[Video mangler etter import...]

Vi er ikke mange!

Motorsykler har vi sett fint lite av! Hvorfor er litt uklart, men at våre veivalg ikke er de samme som andre, står klart. For så fort vi ankom E6 så vi noen klynger av MC-folk igjen.

Rutevalget vårt er det aller beste: Helgelandskysten! At det blir et halvt dusin ferger er bare sjarmerende. Fergene er også elektriske nå. De tar inn strøm via elleve hundre volt sånn ca. fem millioner watt et kvarters tid, så er den matet og klar for en ny tur over fjorden. Slike ferger er merkelig stille, det er nesten litt sånn Lan-Marienifst: Motoren er like taus som hun er over sine milliardoverskridelser i Oslo.

Kubben og Grålles vekt til venstre, BB og Lille Røds vekt til høgre.

Vektkontroll:
Et sted fant vi en veivekt. Da hadde vi ikke noe valg; hva veidde Lille Rød og BB kontra Grålle og Kubben?

BB var på nette 240 kilo mens Kubben noterte seg for 380.

Feltseng som tåler juling og overvekt!

Litt produktomtale:
Kubben har to ganger kjøpt feltseng på XXL. Begge brakk. Imidlertid har modellen Dovrefjell tålt seks år med juling uten knussel. Nevnes må også sekken fra Touratech. Den er dønn vanntett, rommer 60 liter og har åpning hele veien i toppen slik at en enkelt kan finne igjen tingene sine.

Touratech sin bag er uslitelig, romslig, vanntett og lett å finne fram i.

Fergetrøbbel:
Dessverre er det ikke råd å få motorsyklene med fra Bodø til Svolvær uten dagers venting. Vi velger derfor å gå motsatt vei, her oppe er jo Norge så smalt likevel, så vi tar en smutt til Sulitjelma, der Kubben riktignok har vært før, men det var for snart førti år siden. Så det er tid for en reprise!

Deretter får vi se. Vi håper å nå kysten igjen, temmelig snart, så følg med videre!

ANNONSE

Artikkelen fortsetter etter annonsen.

Annonse
ANNONSE

Artikkelen fortsetter etter annonsen.

Annonse