Annonse
Annonse
Annonse
MC-avisa

Juleferie i Vietnam – sørover til Hanoi

Vi våkner opp på Anh Duoc Homstay i sørenden av innsjøen Ho Ba Be. I dag er siste kjøredag i Vietnam, og målet for dagen er å komme tilbake til hovedstaden Hanoi. Tekst: Kyrre Hagen. Foto: Kyrre Hagen og Anh Doung. Det duskregner idet vi kjører over fjellene. Det er surt og kaldt. Veiene er på en måte asfaltveier, eller de har vært det en gang. Der asfalten er igjen, er det speilglatt. Vi kjører rett gjennom et landsbymarked hvor det tusser av folk. Her selges alt av grønnsaker, kjøtt, fisk

Publisert:

Vi våkner opp på Anh Duoc Homstay i sørenden av innsjøen Ho Ba Be. I dag er siste kjøredag i Vietnam, og målet for dagen er å komme tilbake til hovedstaden Hanoi.

Tekst: Kyrre Hagen.

Foto: Kyrre Hagen og Anh Doung.

Det duskregner idet vi kjører over fjellene. Det er surt og kaldt. Veiene er på en måte asfaltveier, eller de har vært det en gang. Der asfalten er igjen, er det speilglatt. Vi kjører rett gjennom et landsbymarked hvor det tusser av folk. Her selges alt av grønnsaker, kjøtt, fisk og mobiltelefoner. Det tar tid å komme gjennom.

Etter hvert blir både veien og været bedre. Det klarner oppm og vi kjører svingete asfaltveier. Vi hadde håpet på noe offroadkjøring i dag også, men det blir det ikke tid til. De små syklene jager på i 130 km/t. Det er vel nesten maks av hva de kan klare. Doung har lite på seg og ikke hansker. Vi må stoppe noen ganger så han får igjen fargen på hendene.

Bebyggelsen blir tettere idet vi nærmer oss det som var Nord-Vietnams hovedstad før krigen. Krigen som USA var en del av på Sør-Vietnams side. Nord-Vietnam vant til slutt krigen, og det samlede landet ble kommunistisk. Ut fra hva vår guide forteller oss, er det imidlertid ikke mye her som minner om kommunismen vi har lært om.

Vi inntar lunsj ut spiser blant annet innvoller av gris. Jeg må si at vi har smakt på mye rart på denne turen. Trafikken tetter til ettersom vi nærmer oss sentrum. Det er mildt sagt kaotisk. Det bor over 6.500.000 mennesker i Hanoi, og vi kjører i denne bebyggelsene de siste 100 kilometerne av turen.

Når vi stopper utenfor hotellet vårt, har dagsetappen blitt 240 km. Det blir et trist farvel med guiden vår, som får overrekt kjørehanskene til Inge og knebeskytterene mine i avskjedspresang. Er det noe denne gutten trenger, er det ordentlig kjøreutstyr

Vi har hatt en aldeles fantastisk tur. Inntrykkene er så mange at det tar tid å ta alt innover seg. Dette landet har en fantastisk natur og variasjon. Folk lever mildt sagt annerledes enn oss. Når vi leser på nettet om farlige tuneller i Norge, må vi nesten le. Veistandarden er mildt sagt spennende og trafikken intens, med biler og tohjulinger overalt i begge kjørefelt. Vi har imidlertid ikke sett noen ulykker.

Med dette takker vi for følge og håper vi kan ha inspirert noen til å legge ut på tilsvarende eventyr.

Godt nytt år til alle!

Bilder fra sjette kjøredag i Vietnam:

#Nyhet

Nøkkelord

Annonse
Annonse