Juleferie i Vietnam – langs den kinesiske grensa
Vi våkner opp i Cho Dong Van. Doung har innkvartert oss på et bra hotell etter vietnamesisk standard, men frokosten uteblir siden kokka er sykemeldt. Tekst: Kyrre Hagen. Foto Kyrre Hagen og Anh Doung. Vi inntar nudler til frokost på et gatekjøkken i stedet. Dette er reneste slankekuren. Er du overvektig, bør du ta deg et par måneder i Vietnam. Vi kjører nordover en runde mot den kinesiske grensa. Veien er bortimot ufremkommelig med bil, og snart kjører vi ut på noen ville "single tracks". Det
Publisert: 26.12.2019 kl 22:58
Vi våkner opp i Cho Dong Van. Doung har innkvartert oss på et bra hotell etter vietnamesisk standard, men frokosten uteblir siden kokka er sykemeldt.
Tekst: Kyrre Hagen.
Foto Kyrre Hagen og Anh Doung.
Vi inntar nudler til frokost på et gatekjøkken i stedet. Dette er reneste slankekuren. Er du overvektig, bør du ta deg et par måneder i Vietnam.
Vi kjører nordover en runde mot den kinesiske grensa. Veien er bortimot ufremkommelig med bil, og snart kjører vi ut på noen ville "single tracks". Det er stupbratt og stien er smal. Den slynger seg opp og ned langs fjellsiden. Vi ser over til Kina.
Siden kjører vi på et asfaltstykke, før vi tar av på grusen igjen. Vi er i høyden, og det er kaldt. Vi kjører noen "single tracks" ned til elva Hho Que. Her venter vi på ferga, som er en smal bambusflåte. Opp på andre sida er det bratt og sleipt. Vi tar lunsj, og slankekuren fortsetter. En liten porsjon nudler er alt vi får. Men vi får så mye "happy water" vi vil. Doung tryller i seg sikkert 10 små sånne før vi kjøre videre.
Etter er lunsj kjører vi mer offroad langs den kinesiske grensa. På de nærmeste er vi 50 meter unna Kina. Vi kan se gjerdene, men det er bare å glemme å prøve å komme inn dit. Da vil vi bli skutt på.
Vi ankommer Bue Lack som ligger helt i det nordøstlige hjørne av Vietnam. Her er et yrende liv, og gatene er fulle av boder som selger alt fra fisk til katter og mobiltelefoner. Doung lurer på om vi vil spise hund til middag. Det vil vi gjerne, men han får ikke tak i det. I stedet blir det silkelarver. Det er tydelig at dette tærer på budsjettet til guiden. Standarden har gått gradvis nedover, og nå er vi på sparebluss.
Doung har ikke råd til annet beskyttelsesutstyr en hjelm. I går fikk han et vepsestikk, og den ene hånda hans er nå dobbelt så stor som den andre. I kveld måtte han legge seg klokken åtte, så vi satser på at han får en bedre dag i morgen. Kanskje derfor han drakk så mye «happy water»? Vi håper han er bedre i morgen!
Bilder fra fjerde kjøredag i Vietnam:
