Vi våkner opp i Boa Lac, helt nordøst i Vietnam. Hotellet har ikke frokost, så Doung kjøper baguetter som vi spiser på en coffie-shop, før vi legger i vei sørover. Vi kjører for det meste veier i dag, men de er så dårlige at de fleste vil nok kalle dette offroad.

Tekst: Kyrre Hagen.

Foto: Kyrre Hagen og Anh Doung.

Utpå dagen kommer vi til ei elv der det går ei smal bambusbro over. Her tjener en eldre dame til livets opphold ved å ta bompenger. Vi betaler, men kjører likevel over elva. Det er som å bli guttunger igjen. Guiden vår har bare joggesko og vil ikke bli våt, men når han ser hvor mye vi koser oss, klarer han ikke å la være. Han tar av seg sko jakker og hjelm, tenner seg en røyk og kjører over.

Vi når nok en elvekryssning. «River or bridge», spør guiden. «River», roper vi i kor. Her kjører merkelig nok guiden over uten å ta av seg noe. Kryssningen er adskillig dypere. Jeg hører at hele motoren er under, men det går bra. Vi stopper ved ei rønne, og gutta må tømme skoa/støvler. Her får vi en nydelig lunsj.

Etter lunsj trøbler vi litt med å finne innsjøen Ho Ba Be. Vi kjører stier steilbratt rett opp og ned, før vi finner riktig nedfart. Her laster vi syklene om bord i en ti meter lang slank båt, som tar oss over innsjøen til overnattingsstedet vårt.

Vi overnatter på Anh Duoc Homstay. Dette ser ut som ei rønne, men er i virkeligheten veldig hyggelig. På en plass på nedsiden spilles og synges det. En begravelse foregår, og dette ritualet gjentas fra morgen til kveld i fem dager. Til middag får vi greshopper med noget attåt. Det smaker bra, og familien deltar ved måltidet. De forsøker å skjenke oss med risbrennvin etter alle kunstens regler, men vi har en kjøredag igjen.

I morgen blir siste etappe. Doung, storkoser seg og finner alle de morsomste veiene han kan finne. «You are very good riders», sier han. Det er vi ikke , men vi tror faktisk han trives med å ha oss med på tur.

Bilder fra femte kjøredag i Vietnam:

#Nyhet