For oss her på berget er kinesiske motorsykler for det meste ukjent. Med unntak av noen få heller skrale kopier av russiske Ural, som igjen begynte som en dårlig kopi av en førkrigs BMW.

Nå for tiden lager en del kinesiske fabrikker sykler som til forveksling kan ligne japanske forbilder. Et eksempel på dette er et firma som kaller seg XGJ. I tillegg til det vanlige utvalget av 150, 200 og 250 cc maskiner, som helt tydelig er kopiert fra Honda og Yamaha (inkludert en utilslørt etterligning av R3), har de nå lansert datategninger av en nakensykkel med en motor som nesten til forveksling er lik Yamahas MT-03. Utstyret på sykkelen indikerer at den kan være beregnet på det europeiske markedet: ABS, eksosanlegg og reflekser kan tyde på dette. USD-gaffel og doble skive foran forsterker inntrykket. Stylingen har elementer av MV Agusta i seg og er absolutt spiselig. Nå er det ikke uten videre sagt at en CAD-tegning er det samme som at sykkelen kommer i produksjon. Erfaring viser at det motsatte snarere er tilfelle. Men det som er interessant her er at XGJ har tatt frem et designkonsept som er helt akseptabelt – sett med europeiske øyne. I tillegg er den tilfredsstillende utstyrt teknisk.

Kineserne har hatt et rykte for å lage upålitelige, billige og stygge modeller med dårlig forhandlerstøtte, i hvert fall ut i Europa. Men ting tyder på at det bildet er i ferd med å forandre seg etter hvert som kineserne får øynene opp for hva den vestlige veden ønsker og krever. At de er dyktige på nettopp det viser et utall produkter som vi omgir os med til daglig! Når de først bestemmer seg for å satse, skjer utviklingen med lynets hastighet. Problemet deres er ikke mangel på teknologi – det er en markedsforståelse som hittil har basert seg på et uhyre restriktivt og lite krevende hjemmemarked. Men det er i ferd med å endre seg, og det skjer fort! En behøver ikke være synsk for å hevde at de kinesiske MC-fabrikkene har et langt bedre utgangspunkt enn japanerne hadde da de lanserte sine første modeller: Datateknologi, produksjonsmetoder, designverktøy, metallurgi og markedsføringsmuligheter er milevidt bedre enn det som fantes på 40- og 50-tallet. Derfor skal en ikke være i tvil: Kineserne kommer og de kommer sterkt.

Når det gjelder dette med at kineserne kopierer japanske sykler kan vi, for kuriositetens skyld, nevne at Yamaha begynte sin MC-produksjon med å kopiere tyske DKW og Adler, Honda kopierte tysk teknologi og design-ideer fra NSU og Suzuki utviklet sine 60-talls totaktere ved hjelp av ulovlig anskaffet teknologi fra tyske MZ. Kineserne er altså tredje ledd i etterkrigstidens kopieringskarusell. Tankene går uvegerlig til tittelen på tredje bind i Hamsuns trilogi om August – det het «Ringen er sluttet».

#Nyhet