Dagens rute: Fra A til Å!
Vi har god tid og vedtar fluksens å leie hytta her for to dager. Og bestemmer oss for å kjøre hele den delen av Lofoten som ikke trenger ferge – og den er blitt lang! Helt ut til Å kan vi kjøre, og samme vei tilbake igjen. Veien heter E 10 eller Kong Olavs veg, og består stort sett av dette: Lange rettstrekker som ser ut som ei dårlig utslengt fillerye, med store bølgetopper på, eller lange perfekte svinger der inngangsvinkelen er akkurat den samme som utgangsvinkelen – ikke skrever det, ikke kniper det! Kort sagt helt nydelig. Vi kjører tur/retur og tilbakelegger med det 42 mil for dagen.

Første gang Kubben var i Lofoten, i 1976, var det flere ferger mellom øyene. Ikke så nå lenger. Det er bruer og tuneller hele veien, med unntak av de ytterste, Værøy og Røst.

Opplegget kalles LOFast og har vært krangla om både av miljøfolk, kongetro, framtidsfanatikere og regulære kranglefanter. Men nå er nå veien der, og du og jeg kan se hele Lofotens herligheter og tilbake igjen på omtrent en arbeidsdag, eller omtrent så lenge du i sin måtte stå i fergekø sommerstid.

Video om stedet Å ytterst i Lofoten:

[Video mangler etter import...]

I alt 42 små mil. Nesten uten bobil:
Sola skinner og det blåser som bare det. Bagasjen lar vi være igjen på hytta slik at vi kan nyte turen til fulle. Her skal det kjøres, fotograferes og koses!

[Video mangler etter import...]

Kubben kan egentlig ikke fordra Lofoten etter at det ble så poppis for knulltermosfolket å feriere der, men vi tar sjansen på at såpass tidlig på sommeren er det gode muligheter for å slippe mye av bobil-sinke-kø-helvetet på smale veier.

Og håpet slår til. Det samme gjør været.

Vi er så bittesmå:
Her ute som alt er så stort, blir alt vi mennesker befatter oss med så utrolig smått. Store tankbiler med henger ser ut som leketøy for unger, husene ser ut som rekvisitter for en modelljernbane, og menneskene på sykkel og til fots synes nesten ikke om det ikke var for de glorete treningsklærne.

Det er vidunderlig eksotisk og likevel vidunderlig helnorsk alt sammen..

På tilbakeveien fra Å besøker vi vikingmuseet på Borg, som er et imponerende skue. Der treffer vi også tre østlendinger og en vestlending som kjente igjen Grålle fra MC-Avisa, så sykkelen til Kubben er visst blitt kjendis. Kubben spurte om den BMW 1100 S de hadde var modellen med dobbel tenning. Da smalt det fra Sveioværingen: «Nei du, den er kjerringas. Og hu har dobbel tenning!» Som man spør, får man svar… Hyggelige var de i alle fall kjerringa også!

Senja etterpå?
Dagen ga mersmak. Så i morra kjører vi opp til Andøya og tar ferga over til halve Senja rundt via Gryllefjord. Senjaværingen Tordis Eilertsen som bor i Fredrikstad kjører til Senja på motorsykkel, hun er snart 73 år gammel, men kjører likevel aleine opp hit hvert eneste år. Med tilhenger!

Men Tordis, i MC-miljøet kalt Polarstjerna, har visst ikke kommet fram ennå, så henne får vi besøke et annet år… Vil du bli kjent med henne, kan du se henne her: https://vimeo.com/294137995