ANNONSE

Artikkelen fortsetter etter annonsen.

Annonse
ANNONSE

Artikkelen fortsetter etter annonsen.

Annonse
ANNONSE

Artikkelen fortsetter etter annonsen.

Annonse
MC-avisa

Dømmekraft, samhandling, erfaring og intuisjon

Vegtrafikken er det mest krevende trafikksystemet av alle trafikksystemer. Flytrafikken kontrolleres av omfattende systemer hvor de forskjellige aktørene holdes strengt adskilt i separate korridorer og under konstant overvåkning. Jernbanetrafikken er også underlagt strenge regler og permanent overvåkning og har sterkt inngripende systemer som skal forhindre feilhandlinger fra aktørenes side. På veiene våre hersker i denne sammenheng det reneste anarki hvor personbiler, varebiler, lastebiler, busser, motorsykler og i mange tilfeller syklister og fotgjengere blandes sammen i en salig røre.

MC-avisa
MC-avisa

Publisert:

Tekst og foto: Jarl Hole.

Har du dårlig dømmekraft gir du full gass og noterer deg for 200 km/t der veien forsvinner i horisonten på bildet. Har du god dømmekraft tar du hensyn til at det kan komme både skogsbilveier og dyr inn på veien og tilpasser farten deretter, slik at du kan foreta en kontrollert nedbremsing og eventuell unnamanøver.

Veiene, blodårene i vegtrafikksystemet, er av svært varierende kvalitet fra store firefelts motorveier med adskilte kjørebaner, belysning og vegskuldre og relativ høy sikkerhet til mindre tofelts veier hvor motgående trafikk møter hverandre i opptil 80 km/t med et minimum av marginer og med lav sikkerhet. Til overmål har førerne av de forskjellige kjøretøyene sterkt varierende ferdigheter og sterkt varierende alder og helsetilstand. Det eneste de har felles er at de på et eller annet gitt tidspunkt greide å svare ut en del teoretiske og praktiske minimumskrav. Om man senere er i stand til å oppfylle disse kravene er det ingen etterprøving av og det er overlatt til tilfeldige leger å avgjøre om en aktør er skikket eller ikke. Med andre ord et kaotisk system som forsøkes kontrollert med et regelverk formidlet via skilting langs veien.

En dystopisk virkelighetsbeskrivelse vil noen anføre, men som en av vegtrafikksystemets minste og mest utsatte aktører hvor vi til overmål trives best på de mest utsatte og farligste veiene er det vel verdt å reflektere over hva slags system vi motorsyklister er en del av og angerer innenfor. Det er selvsagt umulig å realisere noen såkalt «nullvisjon» hvor ingen skal bli drept eller komme alvorlig til skade innenfor dette systemet, omtrent like håpløst som å prøve å få majonesen tilbake på tuben. Det vi imidlertid kan og bør gjøre for å overleve er etter beste evne å søke å minimere de innebygde svakhetene i systemet ved hjelp av vår dømmekraft, samhandling, erfaring og intuisjon.

Dømmekraft:

Dømmekraft er et vanskelig begrep å definere, men i vår sammenheng kan det eksemplifiseres ved motorsyklisten som kjører forbi en avkjøring på motorveien og i stedet for å fortsette til neste avkjøring like godt snur på motorveien og kjører tilbake mot kjøreretningen. De fleste vil være enig i at en slik manøver er å utvise dårlig dømmekraft, men overraskende mange vil argumentere med at det ikke er så farlig så lenge handlingen ikke medførte fare for en selv eller andre på det tidspunktet den ble gjennomført.

Et begrep som med fordel kan anvendes sammen med dømmekraft er impulskontroll. Vi vet at det ikke er riktig å kjøre mot trafikkretningen, men vi gjør det allikevel fordi det er til fordel for oss selv akkurat i det øyeblikket handlingen utføres. Vi utviser med andre ord dårlig impulskontroll i visse situasjoner til tross for at vi vanligvis har god dømmekraft. Å gi etter for impulser som kun tjener en selv i en gitt situasjon er svær farlig i trafikken fordi vi blir uforutsigbare. Å oppføre seg uforutsigbart i trafikken forstyrrer våre medtrafikanter og ødelegger flyten i trafikken. God dømmekraft er å ikke gi etter for plutselige impulser for å oppnå en kortsiktig gevinst. I en svært individorientert tid later det til at presset for å oppnå umiddelbar «gevinst» smitter over på trafikken og i mange tilfeller overstyrer dømmekraften. Som motorsyklister blir vi enda mer utsatte enn det vi i utgangspunktet er om vi lar egne impulser styre vår trafikkatferd.

Samhandling:

Trafikk er ikke konkurranse, men samhandling. Samhandling er alfa og omega for at trafikken skal flyte sikkert og effektivt. Det er en forutsetning at hver enkelt aktør har vilje til å vise hensyn ovenfor sine medtrafikanter og kjøre tydelig slike at medtrafikantene uten problemer oppfatter hvor vi skal. Samhandling handler om å se helheten i trafikken og vise hensyn.

Det er en seiglivet forestilling blant oss motorsyklister at det er bilistene som har skylden for at vi havner i ulykker. Ja, det finnes uten tvil hensynsløse bilister, men det er ikke de som er hovedårsaken til motorsykkelulykkene. Tilgjengelig statistikk viser at motorsyklistene selv er ansvarlig for hele 67% av ulykkene. Vi trenger med ande ord ikke «hjelp» av bilistene for å havne i en ulykke. Vi motorsyklister samhandler dårlig når vi uten hemninger bryter fartsgrensene, unnlater å gi tegn, kjører med eksosanlegg som støyer slik at det skremmer andre trafikanter eller bruker andre trafikanter som rundingsbøyer under skifte av fil på sterkt trafikkerte veier. Vår erfaring er at hensynsløshet og dårlig samhandling er minst like utbredt blant motorsyklister som blant bilister.

En annen ting vi har felles med en rekke bilister er overdreven tro på egne ferdigheter. Spør man et tilfeldig utvalg av trafikanter hvor de mener at de befinner seg med hensyn på egne ferdigheter svarer flertallet at de er over middels gode. Sannheten er at de fleste av oss er ganske middelmådige. Overdreven tro på egne ferdigheter gjør samhandling vanskelig.

Erfaring og intuisjon:

Jeg har en bekjent som har kjørt mye motorsykkel svært lenge. Han hevder med styrke at: «Alle de trafikkulykkene jeg kunne ha vært involvert i så jeg før de skjedde og greide å unngå de fleste». Han er sannsynligvis inne på noe viktig. Den første tiden man kjører motorsykkel på egenhånd er den tiden man er mest risikoutsatt i hele motorsykkelkarrieren. Man har rett og slett ikke tilstrekkelig erfaring til å håndtere de situasjonene man møter selv om man har bestått den teoretiske og praktiske prøven. Hvis man overlever den famlende begynnelsen samler man og prosesserer etter hvert så mye erfaring med det å kjøre motorsykkel at sjansene for å bli innblandet i alvorlige hendelser reduseres gradvis helt til at man kan se dem for seg før de skjer basert på observasjoner man gjør mens man kjører. Man har utviklet intuisjon fordi man har gjort en ting så lenge og så mye at det har dannet seg mønstre i hjernen.

Denne intuisjonen kan defineres på følgende måte: «Intuisjon er ekspertise innenfor et felt, formelt eller uformelt, basert på tidligere erfaring. Lang tids erfaring fører til læring av gjenkjenning av mønstre som danner maler som er ansamlinger av detaljer ved situasjoner eller problemer. Ved å samle detaljene i maler trengs mye mindre analyse og prosessen frem til en løsning går svært raskt».

For å bli en god motorsyklist må du med andre ord kjøre mye slik at du høster mye erfaring og begynner å gjenkjenne mønstre i trafikken og lage deg maler. Kjører du minst 10.000 km pr. sesong er du godt i gang med å redusere din personlige ulykkesrisiko og bli en god og samhandlende trafikant.

ANNONSE

Artikkelen fortsetter etter annonsen.

Annonse
ANNONSE

Artikkelen fortsetter etter annonsen.

Annonse