ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse
MC-avisa

Gruseventyr i Selbu, del 3: Harley-Davidson Pan America

Drømmen om … en Harley:

MC-avisa
MC-avisa

Publisert:

Sist oppdatert: 24.08.2021 kl 10:20

Foto: Ole-Andreas Isdahl.

Klikk her for å lese første del – reisen opp.

Klikk her for å lese andre del – Gruskjøring i sommervarmen.

Før noe mer skrives om sommerens Selbu-eventyr, må det nevnes at jeg siden forrige del ble publisert har «stått på hodet» med flytting, nedvask, leilighetsovertagelse, innvask og innflytting, ettersom bostedsadressen har endret seg fra Oslo til Tromsø. Derfor har den siste beretningen i denne mini-artikkelserien latt vente på seg.

Etter en tidlig frokost var det duket for avgang. Ole-Andreas sin Ténéré 700 og Lazy Boyz sin H-D Pan America ble salet opp, og vi la i vei mot noe sørligere breddegrader. Ved Stugudal Landhandel kom vi i snakk med en far og en sønn som var på en MC-reise rundt forbi og opp og frem, med imponerende lange dagsetapper. Før Glåmos tok vi av Fv561 og kjørte ned til Olavsgrua, før Ole-Andreas viste meg ett av de mest underlige stedene på jord, Storwartz, som sammen med hele Røros-området er på UNESCOs liste over verneverdige steder. Bildene taler for seg selv!

Vi stoppet på Circle K Røros for å innta lunsj og drikke. Der ble Pan America gjenkjent av en ung og lovende H-D-entusiast som var i gang med å ta A1-lappen. Det er få ting som er så gledelig som det å møte ungdommer med levende motorsykkelinteresse! Før vi rakk å komme oss av gårde, kom en vaskeekte gruskjører seilende inn til bensinpumpene på sin T7. Vi kom selvsagt i snakk, og da gikk tiden plutselig fort … Så fort at jeg rett og slett bare måtte komme meg av gårde på egenhånd og la Ole-Andreas ta seg av både sosialisering og fine omveier. Jeg hadde nemlig en middagsavtale hos svigers å rekke, må vite!

Derfor ble ruten hjem av det effektive slaget: Fv30 til Rv3, Rv3 til Elverum og så over til E6. Dette ble tatt i ett strekk, foruten to små dostopp. Ikke det mest gøyale som finnes av MC-opplevelser, akkurat, men en effektiv måte å teste en sykkels kapasiteter som milsluker. På dette punktet innfridde Pan America så til de grader. For meg var sittestilling og -komfort om bord helt upåklagelig. Etter tre nokså lange kjøredager på adventure-nykommeren var det for min del ingen tresmak å spore.

Litt lek og moro må til!

Den nye motoren som er utviklet til sykkelen – med det Harley-tøffe navnet «Revolution Max» – overbeviser sterkt. Kraftleveransen i sportsmodus er kontant og massiv, motoren er litt «snillere» i mellomregisteret i landeveimodus, regnmodus gjør motoren til en snill og trygg pusekatt (selv om kreftene fortsatt er der tross et mykere gasspådrag), og offroad-modus fungerer til sitt formål blant annet ved at toppregisteret nedtones. Harley-Davidson har allerede lansert en til modell med samme 1250-motor, og det ryktes at flere er på vei.

Pan America var en av tre modeller jeg satte opp som de jeg gledet meg mest til å prøvekjøre av 2021-nyhetene (se 2021-katalogen/MC-avisa nr. 1-21). Etter tre dager sammen med sykkelen kan jeg ikke annet enn å slå fast at nykommeren levde opp til forventningene mine. Jeg følte meg minst like trygg på grusunderlag på denne som på andre store adventuresykler, motoren var faktisk like bra som produsenten har hevdet, og langturegenskapene overgikk faktisk forventningene mine.

Da jeg leverte sykkelen hos Lazy Boyz/H-D Oslo, sa jeg i min begeistring: «Denne skal jeg ha en dag!» Selger Torill Tollefsen kvitterte med at det var det ingen problemer å få ordnet …

Torill Tollefsen sammen med adventureutvalget til Lazy Boyz/H-D Oslo: Royal Enfield Himalayan 411 og Harley-Davidson Pan America, to veldig fine sykler på hver sin måte!

Noen uker etter Selbu-eventyret med Pan America ente jeg opp med å kjøpe Ténéré 700-en til Ole-Andreas. For to uker siden kjørte jeg den fra Oslo og til mitt nye hjem i Tromsø på drøye to døgn (noe som egentlig ikke anbefales), inkludert en fin ettermiddag og kveld med kjøring rundt om i Selbu-traktene. T7-en og jeg utforsker nå sakte, men sikkert småveiene i og rundt Tromsø kommune, og jeg er strålende fornøyd med sykkelvalget. Det må likevel innrømmes at noe som før var smått utenkelig for meg, har inntruffet: Drømmen om en Harley. En Harley-Davidson Pan America!

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse