Tore Huseby – forventninger og MC-gleder 2021

Vi har spurt noen av MC-avisas faste bidragsytere om de vil dele deres MC-drømmer og tanker for kommende sesong. Vi håper våre lesere blir inspirert – hold ut, MC-sesongen 2021 er like om hjørnet!

Her er bidraget fra Tore Huseby:

Mine motorsykkeldrømmer i 2021:

Å drømme er vel egentlig å sette seg noen mål. Etter å ha levd på nåde i halvannet år med ymse omfattende sjukdommer og operasjoner, har man liksom lagt lista omtrent her: Hvis jeg overlever, skal jeg kjøre motorsykkel også i 2021, for øvrig mitt femtiandre år på to hjul.

Men ukrutt forgår ikke så lett, og den drukner åpenbart ei, som henges skal! Så jeg henger med fortsatt!

Håp i MC på vei:

Da alt var på det svarteste helsemessig, og jeg nesten var klar for skrive mitt testamente, tenkte jeg at jeg vil ha et håp og en drøm å se fram imot. Så jeg bestilte meg en splitter ny Royal Enfield Himalayan. Og enda jeg kunne betale kontant – den koster 57.500 kroner ny her i Sverige – tok jeg den på fire års avbetaling. For da må jeg jo i det minste holde meg i live de åra fram til den er betalt!

Med halvannen prosent lånerente anser jeg dette for min aller billigste livsforsikring.

Den skal rigges kun med lette bagasjeløsninger og på ingen måte belemres med tunge ting. Med 24,5 hk skal den spares for motorveier og liknende elendighet. Dette er en motorsykkel som krever god tid, tålmodighet og kjærlighet til at saktekjøring også er en bra ting.

Nå står nyskapningen i garasjen og får seg tildelt håndvarme, en liten «femi» tankveske, og selvsagt Husebys egen patent: Bagasjebrett henta fra nærmeste defekte kjøleskap! Glemmes skal heller ikke håndbeskyttere og originale veltebøyler.

Håpet er å finne en supereffektiv H4 LED-pære for å spare litt strøm og få litt bedre lys. Det er så mørkt på landeveiene her i Sverige.

Norge Rundt på 30 dager:

Min drøm i år er enkel, men absolutt gjennomførbar. Siden vi ikke kan stole på et eneste land med tanke på tillatelse til passeringer, så har jeg bestemt meg for å kjøre hele Norge rundt på maksimalt tretti dager. Vi snakker fastlands-Norge her – utenom der jeg kan spare litt kilometer ved å ta snarveien over ei ferge eller en øy eller to. Jeg gleder meg noe så helt vanvittig! Og på denne turen er motorvei bannlyst! Innkjøringhastigheten på Himalayan er nemlig 60 km/timen de første femti milene …

Jeg starter i Drammen, kjører kysten sørover og svinger vestover og nordover, til jeg har vært på Lindesnes, Vestkapp, Nordkapp og i Kirkenes, lengst øst. Så er det over vidda, en svipp innom Sverige ved Kiruna og skaulangs grensa helt til jeg er i Drammen igjen. Runden utgjør omtrent 7500 kilometer. Akkurat passe, spør du meg. Har du lyst til å henge med en dag, tilby meg ei seng eller preike litt utafor kiosken, så sender jeg daglige reiserapporter via nettavisa til MC-Avisa.

Anna moro:

Min faste kjørekumpan Kyrre Hagen og jeg utgjør jo «Team HH» i MC-Avisa. Det er mitt håp at han kan slakke av litt på farta noen dager og henge litt med sin turkompis i sedat tempo, altså meg, i de dype svenske skoger.

Rødvinsaften med villsvinpølse samt frokost med flesk og skaukaffe må vi bare oppleve! Den slags blir Team HH aldri lei av.

Ellers blir det vel en og annen prøvekjøring. Jeg elsker å prøvekjøre motorsykler i alle former og fasonger. I to tilfeller har slike prøvekjøringer endt i kjøp. Nå i vinter med Royal Enfield Himalayan som jeg testa i fjor, og forrige gang med BMW F 800 GS som jeg testa i 2008.

Jeg skulle i mars i år også ha testa trehjulsskuteren Yamaha Tricity, og håper å få prøvd den. Jeg fleiper jo alltid med at min første og siste sykkel vil være en skuter. Den dagen jeg ikke klarer å skreve over MC-er, vil jeg ha en stø konstruksjon der jeg kan komme meg på ved hjelp av en medbragt kort gardintrapp.

For kjøre skal jeg! Jeg er kanskje den eneste som er lei meg for at Yamaha NIKEN ikke er konstruert for å stå på sine tre hjul – slik som andre trehjuls motorsykler som kan lene over i svingene.

Inntil så skjer, drømmer jeg om at BMW i 2023 tar seg sammen og lager en hundreårsjubileums GS-bokser på 800 cc, med kardang og en vekt på rundt 160 kilo. I så fall bestiller jeg en – prompte!

Feriedrømmer også…

Sist, men absolutt ikke minst, håper jeg på en durabelig sommerferie med min kjære klubbkompis fra Sandefjord MC-klubb, Brynje-Birgitte, også kjent som Beate Iren Olsen. Hun er min velsignelse av en turkamerat – og tåler det meste av Husebys sludder og vrøvl. Noe jeg er henne dypt takknemlig for.

Ryktene sier forresten at hun er i ferd med å bestille seg to fabrikknye motorsykler i år. Er du på jakt etter en fin Triumph Tiger, så kjøp hennes – hun liker den så godt at hun kjøper akkurat maken igjen, sier ryktene.

Vel dette var Husebys drømmer om sesongen 2021. Livet er herlig!