Annonse
Annonse
Annonse
MC-avisa

Alene på Norgestur, del 2

Jeg har alltid vært opptatt av å faktisk gjøre de tingene jeg har lyst til, selv om jeg egentlig synes det er ganske skummelt. Jeg nekter å sitte igjen som gammel og tenke på alle de tingene jeg ikke fikk gjort, bare fordi jeg ikke turte.

MC-avisa
MC-avisa

Publisert:

Tekst og foto: Runa Grydeland.

Jeg tror virkelig at det er når man pusher seg selv litt lengre enn hva man egentlig har lyst til, at man lærer mest om seg selv, skaper de kuleste minnene og opplever størst mestring. Dessuten går det stort sett alltid mye bedre enn hva man har sett for seg!

«Om du ikke lever på kanten, tar du for mye plass!»

– Rune Østbøe.

Gruskjøring har vært en av disse tingene som jeg har hatt veldig lyst til å mestre, så da er det vel bare å hoppe i det. Jeg har jo tross alt den perfekte sykkelen til det – da er det bare å få programmert nøtta til hun som sitter oppå sykkelen som mangler.

Møtte på ei dame med like rufsete hår som meg på Raneistølvegen.

Dag 5 av turen rullet jeg på morgenen inn oppkjørsla til Pål Arnesen, vi befinner oss fremdeles i Grue kommune. Riktignok er jeg litt sent ute; jeg kom i prat med en motorsyklist på den lokale Coop-butikken under frokosthandlingen. Uansett, Pål er mannen bak «Grustur i Øst» som beskriver godt hva han holder på med; gruskurs og grusturer for både nybegynnere, viderekommende og alle midt imellom. Jeg var så heldig å få en hel dag med Pål og Ole-Henrik Hansen på grusveiene i Finnskogen, en perfekt oppvarming for dagene som ventet! Her fikk jeg mange gode tips og triks med meg på veien, og en god dæsj Finnskog-historie for å toppe det hele.

Det startet noe trått og forsiktig, men på slutten av dagen kunne Pål informere om at gjennomsnittshastigheten hadde økt med intet mindre enn 25 km/t, selvsikkerheten på det løse underlaget hadde økt betraktelig. Jaggu begynte det ikke også å bli gøy å la bakhjulet slippe litt i svingene!

Ole-Henrik Hansen og Pål Arnesen sto for en flott oppvarming for fersking på grusvei!

Turen tok oss frem og tilbake i Finnskogen, en tur innom Bograngen i Sverige, så til slutt inn til Kompasset i Halsjøen, Våler kommune. Dette var også siste stopp før Pål og Ole-Henrik satte snuten hjemover, og jeg fortsatte nordvest. Heldigvis for meg dukka det opp enda en motorsyklist her, Øyvind Jenssen, som jeg tilfeldig nok kjente til gjennom sosiale medier. Jeg skriver «heldigvis», fordi Øyvind fikk gleden av å hjelpe meg med å løfte sykkelen tilbake til vertikal posisjon, da både sykkelen og jeg gikk på snørra etter å ha kjørt rett inn i den eneste lille sandhaugen på rasteplassen. Å mestre kjøring i sand får bli neste utfordring, det får holde med grus i første omgang!

Heldigvis for meg var Øyvind på plass og kunne hjelpe meg ut av et uheldig møte med en sandhaug…

Vi hadde vært heldige med været hele dagen, men det skulle ikke vare. Ganske nøyaktig med det samme jeg skiller lag med turfølget, var høljeregnet over meg igjen. Hadde jeg blitt gannet i Finnskogen mon tro...? Nok en gang får teltet vike for campinghytte, denne gangen i Elverum.

Veien må deles…

Både dag 6 og 7 våkner jeg heldigvis til sol, og jeg tar fatt på den norske Trans Euro Trail nordover fra Elverum. Planen er i grunn å følge den så langt det lar seg gjøre. Den tar deg gjennom mange flotte fjelloverganger og småveier man kanskje ellers ikke ville benyttet seg av, og er langt mindre trafikkert enn de mer tilgjengelige asfalterte fjellveiene. Jeg har ikke sett en bobil eller campingvogn langs veien på to dager, kan dere tenke dere noe så deilig?

Endelig ble det min tur til å besøke den sagnomsuste gapahuken «Rotneblikk», godt kjent blant gruskjørere.

Grusveiene viser seg å være svært nybegynner-vennlige og lar deg holde et greit tempo hele veien. De eneste utfordringene er et par partier med noe løsgrus, og ellers en hel bråte med sauer og kyr som trives svært godt i veibanen. Høydepunktene så langt har uten tvil vært Panoramaveien – skriv den ned på sjekklisten over veier dere skal kjøre en gang!

Milevis med lite trafikkerte grusveier med flott utsikt, hva mer kan man ønske seg?

Akkurat nå, på slutten av dag 7, har jeg slått meg ned på Rogn Camping i Ryfoss, og her ligger jeg nok en gang i teltet og hører på regnet. Mon tro om hva som venter meg i morgen?

Annonse
Annonse